Jag var igår på styrelsemöte i föreningen Syriensolidaritet. En av medlemmarna berättade om sin första resa till Damaskus på 5 år. Det var mer positivt än vad hon trodde, och på många sätt nästan normala förhållanden. Det var dyrt, men de flesta anställda fick lön som vanligt. En öppenhet och man tillfrågades av människor och kunde lätt diskutera om man var för Assad, eller om man såg något bättre alternativ. Man flyger till Beirut och tar sedan taxi till Damaskus, vilket tar 3 timmar. Människor flyr till Damaskus och andra rebellområden till regeringskontrollerade områden.

Men i Aleppo är det mycket annorlunda. Vg se tidigare blogginlägg idag!

Pål Steigan har idag publicerat en artikel från en intervju med en läkare i Aleppo, som jag återger nedan. Jag sitter på flygplats och tiden medger inte sedvanlig editering.Läkare i Aleppo: Sanktionerna drabbar civilbefolkningen

Jag har tidigare publicerat en intervju med 4 läkare i Aleppo. Vittnesmål från läkare i Aleppo: Vi har beskjutits av terrorister i 4 år

Lege i Aleppo: – Sanksjonene rammer sivilbefolkninga

Dette er en utskrift av et intervju som Be Curios TV gjorde med doktor Nabil Antaki, som er lege i den vestre delen av Aleppo, den delen som er holdt av den syriske regjeringen. Han ga dette intervjuet på en tur til Frankrike nylig. Doktor Antaki sier at at vestlige medier villeder og tåkelegger om krigen i Syria. Han sier at president Assads popularitet har økt, ikke sunket, etter at USA og NATO begynte krigen sin mot Syria for fem år siden. Og han river ned mye av den propagandaen som USA og NATO baserer sin innblandings- og ny-kolonialistiske politikk på. Intervjuet er gjort i Lausanne 23. mai 2016.

Intervjuet er første gang publisert i Norge på derimot.no

Oversatt av Ingunn Kvil Gamst

– Den syriske hæren forsvarer syrerne mot terrorister

BeCuriousTV: Velkommen Nabil Antaki. Vil du, vær så snill, la oss få vite hva som skjer i Aleppo og Syria. Du er på et kort besøk i Europa. Du er syrisk, født i Syria og bor i Aleppo. Du er doktor ved St. Louis hospital i det vestlige Aleppo, et område som står under «regimekontroll». Folk i Vesten er ikke klar over hva som skjer i Syria, og de spør seg hva er verst, volden fra det syriske regimet eller volden fra terroristene eller fra «opprørene». Denne rivaliseringen kan vi lese mye om i media. På den ene siden de som bekrefter at Bashar al-Assads «regime» terroriserer sitt eget folk, og på den andre siden de som påstår at Assads styrker forsvarer folket sitt mot væpnede jihadister.

Dr. Antaki: Først vil jeg klargjøre én ting. Du har nevnt flere ganger Assads «regime» og Assads «hær» – og det er en forvirring vi ikke setter pris på i Syria, vi leser om Bashars luftstyrker og Bashars hær. Det er faktisk Syrias hær, hæren til staten Syria. Du sier at vi som bor vest i Aleppo bor under «regimekontroll». Nei, vi er under kontroll av de syriske staten. Våre folk er ikke redde for den syriske hæren fordi den er en hær som forsvarer hele Syria mot væpnede terrorister som har invadert Syria for å etablere sin islamske stat. Derfor burde vi absolutt ikke si at det syriske folket er redd for den syriske hæren. Det er ikke en «regimehær» som media skriver. Folk er faktisk takknemlige for at den syriske hæren er tilstede.

La meg gi deg et eksempel. For noen få måneder siden gikk den syriske hæren til en offensiv for å skaffe nødhjelp til Aleppo. Byen hadde vært omringet og beleiret (av terrorister) i minst tre år. Etter det vestlige medier skrev var det den syriske hæren som beleiret det syriske folket i Aleppo, mens det motsatte var sannheten. Den syriske hæren prøvde å bryte den tre år gamle terrorist-beleiringen. Derfor er ikke folk redde for den syriske hæren de er redde for terroristene.
Innbyggerne er ikke redd den syriske hæren – for den forsvarer dem mot terrorisme, sier Antaki

BCT: Så for å gjøre det helt klart, vestlige medier rapporterer ikke akkurat det dere gjennomgår i Aleppo?

NA: Absolutt ikke. Vestlige medier rapportere bare det som skjer i det østlige Aleppo. Siden 2012 har Aleppo vært delt i to. Tre hundre tusen mennesker bor i soner som er kontrollert av jihadister i den østlige delen. Den øvrige tre firedeler av befolkningen, omtrent 1,5 million, bor i den vestlige delen som er kontrollert av den syriske staten. Så når vi hører fra vestlige medier om hva som skjer i Aleppo er det med fokus på de østlige områdene.

Da vi kom med et rop om hjelp til Aleppo, ble det forvandlet til er rop kun for den østlige delen. Da media fortalte at den siste barnelegen i Aleppo hadde blitt drept, er det ikke sant. I det vestlige Aleppo har vi rundt 100 barneleger. Det var kanskje den siste barnelegen på den andre siden som ble drept, jeg aner ikke. Jeg har ingen informasjon om det. Men det jeg vet er at innbyggerne i den østlige sektoren og som lever under terrorist-kontroll er innbyggere av Aleppo som vi er. Men slik situasjonen er lever de i et område som er invadert av terrorister.

BCT: Men de flyktet ikke fra området?

NA: Til å begynne med flyktet en og en halv million over til den vestlige siden, fordi de var redde for terroristene. Men det var noen som var redde for å flykte. Kanskje hadde de ikke midler til å dra, kanskje var de redde for å miste det de hadde samlet gjennom et langt liv, den lille leiligheten sin, fjernsynet sitt. De tenkte at hvis de dro ville de miste alt. Så de bestemte seg for å bli, ikke av ideologiske grunner men av materielle. Så de foretrakk å være der de var.

BCT: Du har akkurat beskrevet for oss det østlige Aleppo som er under terrorist-kontroll. Vil du, vær så snill, forklare for oss forskjellen mellom en terrorist og en «opprører».

NA: Da krigen i Syria begynte var det flere grupper. En liten del av dem var demokratisk opposisjon til det syriske «regimet», men de fleste var terroristgrupper som hadde til hensikt å etablere en islamsk stat. Etter hvert ble de demokratiske gruppen oppslukt av terroristgruppene, og nå representerer disse gruppene 15 eller 20 % av de kanskje hundrevis av væpnede opposisjonsgrupper på syrisk jord.

Den Frie Syriske Hæren og den delen av opposisjonen som ikke er terrorister men likevel væpnet er ikke mer enn 5 % av de væpnede gruppene. Resten er terrorister.

Al-Nusra er Al-Qaida sin syriske utløper. Lokale utløpere fra Al-Nusra er Jaish al Islam (Islams hær), Ahrar al Sham (fri Damaskus) og Jaish al Fatah (frihetshæren). Det er disse gruppene at USA og allierte ikke vil ha på FNs terrorliste.

Hovedgruppen av terrorister er DAESH (IS) og Al Nusra. Disse to gruppene er satt på «terroristlistene» til USA og Russland, så hvem som helst kan angripe dem fra luften. Men det er andre grupper som utgår fra Al Nusra. En Al Qaida-«filial» er ennå ikke stemplet som terrorister. Blant dem er det tre hovedgrupper – Jaish al Islam (Islams hær), Ahrar al Sham (fri Damaskus) og Jaish al Fatah (frihetshæren). Disse tre gruppene ble skapt av Al Nusra for å slippe å komme på terroristlisten. Men de har like fullt sin opprinnelse i Al Nusra, som er Al Qaida i Syria.

Så når disse tre gruppene kommer på terroristlisten, som vil nøytralisere dem, er det bare «ikketerrorister» vi kan forhandle med og få til et politisk kompromiss.

BCT: Hva med flyktningene? De 12 millionene som søker tilflukt?
NA: Halvparten er den syriske befolkningen er fortrengt. Det er 23 millioner mennesker i Syria, og 12 millioner har blitt drevet vekk fra hjemmene sine. 3,5 millioner er flyktninger utenfor Syria, i naboland som Tyrkia, Libanon og Jordan. Det er 8 millioner mennesker innenlands som er blitt tvunget til å forlate hjemmene sine. Dette er en svært alvorlig situasjon, og disse menneskene trenger like mye hjelp som de som har forlatt Syria.

FNs organisasjoner fokuserer kun på de som bor i leire utenfor Syria. Ingen av dem har flyktet fra Assads «regime» eller Assads hær, slik media skriver om. Disse menneskene har enten flyktet fra kampsoner, eller de har flyktet fra elendighet. Flertallet av den syriske befolkningen lever nå under fattigdomsgrensen.

80 % av Aleppos befolkning er avhengige av matpakker fra NGO. Folk er fattige. De har brukt opp sparepengene sine, de som hadde arbeid har mistet det, de som hadde et levebrød, et verksted eller en fabrikk eller en butikk har mistet alt. Folk er nødlidende, de flykter fra denne elendigheten eller de flykter fra kampene. De tenker også på barna sine. De har holdt ut i 2, 3, til og med 4 år. Men nå har krigen vart i 5 år, og de vil sikre barna sine en framtid. Derfor har de bestemt seg for å bryte opp og søke lykken et annet sted og starte et nytt liv.

– Sanksjonene mot Syria rammer befolkningen.

BCT: Hva mener du og det syriske folket om sanksjonene og den økonomiske blokaden som vestlige regjeringer har satt i verk siden krigen begynte?

NA: Vi er forbannet på disse sanksjonene og blokadene. De rammer ikke den syriske regjeringen men det syriske folket. For eksempel kan jeg personlig , som bor i Syria, ikke foreta den minste transaksjon. Hvis jeg ville sende 1000 dollar til barna mine, er det umulig. Jeg kan ikke eksportere eller importere noen ting. Dette er lammende. Jeg er lege, jeg ville gjerne erstatte noe av mitt medisinske utstyr. Vanligvis ville dette tatt en uke. Det tok ett og et halvt år å få tak i utstyret fordi vi ikke kunne importere det fra Japan – det var et multinasjonalt selskap.

Så disse sanksjonene straffer det syriske folket. For en periode opphevet EU sanksjonene, men bare for de som bor i terroristkontrollerte områder. De som bor i områder som er kontrollert av den syriske staten fikk ingenting. I motsetning til hva de sier, så straffer ikke dette «regimet», det straffer det syriske folket.

BCT: Du er en kristen. En midtøsten-kristen. Hvis noen spør deg om din objektivitet, hva svarer du da?

NA: Jeg snakker ikke med deg som den kristne Nabil Antaki. Jeg snakker som syreren Nabil Antaki, som har vært vitne til at landet hans er blitt angrepet og ødelagt. Det handler ikke om kristne eller muslimer. Syria er en etnisk og religiøs mosaikk. Vi har elleve forskjellig kristne kirker og like mange muslimske sekter. Det handler ikke om at den syriske regjeringen beskytter minoriteter og at det er derfor vi støtter regjeringen. Nei – regjeringen er sekulær, den beskytter alle, enten de er små eller store. Alle er respektert her i landet. det er et sekulært «regime», i motsetning til Den Islamske Staten, som ikke respekterer minoriteter.

Hvis de kristne støtter regjeringen eller støtter den syriske staten, er det fordi de helt fra begynnelsen har støttet en sekulær stat, i motsetning til en islamsk stat.

Den nåværende presidenten er svært populær. Jeg er ikke personlig noen tilhenger av presidenten. Jeg forsvarer Syria, ikke presidenten. Men ser man objektivt på det, kan man ikke nekte for at han er populær. Hvis vi hadde frie valg i morgen. under internasjonalt oppsyn og alle syrere fikk lov til å stemme, også de i utlendighet, ville vi nok se at presidenten ble gjenvalgt.

Nabil Antaki er ikke tilhenger av dagens president ov ville ikke stemme på han ved valg – men han innrømmer at har er mer pupulær enn noensinne

Vesten har ikke forstått dette. Assad var populær da krigen mot Syria startet. Støtten til han er enda sterkere nå, ikke bare fordi han forsvarer minoritetene, som media vil ha oss til å tro, men fordi han forsvarer alle syrere. De kristne utgjør omtrent 8 % av den syriske befolkningen. Hvis du sier at Assad er populær fordi han forsvarer de kristne og at det er derfor de kristne støtter Assad, er det en vits. Om vi er med han eller mot han betyr det ingen ting for hans popularitet. Vi har verken ministre eller våpen Vi er 8 %.

Assad er populær i alle grupper og kretser i det syriske samfunnet. Hvis vi vil at denne krigen skal ta en ende, må vi slutte å forlange at Assad går av som en av betingelsene. Vi må forhandle med han, gjennomføre frie valg og arbeide for demokrati.

BCT: La meg komme tilbake til et av poengene du la vekt på. Du snakker om Assads store popularitet. Men var det slik i begynnelsen av 2011 også?

NA: Dette er mitt poeng! Da trøbbelet begynte, var det demonstrasjoner mot Bashar, maksimum 10 000 til 15 000. Disse demonstrasjonene ble vist på fjernsynet, og antallet ble enormt overdrevet, opp til ett hundre eller to hundre tusen. På den andre siden var det spontane demonstrasjoner som strømmet ut i gatene til støtte for Assads regjering, i Aleppo, i Damaskus, i alle de store byene. Mer enn én million støttet Bashar. Ingen filmet disse demonstrasjonene, eller kanskje jeg skulle si at ingen sendte dem på fjernsyn til Vesten. Så levende demonstrasjoner med millioner av mennesker ble oversett, mens de få tusen som marsjerte mot Bashar ble blåst opp ut over alle proporsjoner og massivt overdrevet.

Så det var mye partiskhet, fra motstandere som rapporterte og delvis fra media, helt fra begynnelsen. Assad var alltid populær, og det har ikke forandret seg. Han er kanskje mer populær nå enn i de siste årene før krigen. Han har liberalisert både den politiske og økonomiske sektoren, så folk er fornøyd, selv om de vet at det fremdeles er ting som kan forbedres.

Livet var ikke perfekt, men ingen vill ha krig, de ville ha reformer. Ikke en gang regjeringens frittalende fiender ville ha krig, og slett ikke denne krigen. De ville ha reformer og de ville ha demokrati. Men ingen ville drepe Syria for å forbedre Syria.

BCT: Vi har to koalisjoner på bakken i Syria. Hva mener du er effekten av dette?

NA: Etter min mening er den vestlige internasjonale koalisjonen ikke effektiv fordi de ikke greier å kombinere to motsatte sider. Du har USA og Europa med Tyrkia og gulfstatene. Samtidig vet vi at Tyrkia, Qatar og Saudi-Arabia finansierer jihadistene, de finansierer IS, de finansierer Al Nusra. På den ene siden vil de slåss mot terroristene, på den andre siden hjelper de dem. Det er komplett avskyelig.

I tillegg så har du kurderne i Syria, som også har grepet til våpen mot Daesh. I dem har USA funnet allierte til å slåss mot Daesh. Men Tyrkia er totalt mot å bevæpne kurderne, så Tyrkia kjemper mot kurderne. Så vi har to land som er allierte, USA og Tyrkia, men den ene er alliert med kurderne og den andre er imot dem. Hvordan i all verden kan dette gå? Det er altfor mange motsetninger i den vestlige koalisjonen, og derfor oppnår de ingenting.

Før russerne kom inn, var luftangrepene til koalisjonen bare kosmetiske. De gjennomførte omtrent hundre angrep i ørkenen, og det var alt. De ble bare effektive da Russland kom inn.

Fra vårt synspunkt var den russiske intervensjonen en velsignelse, og de har full støtte i det syriske folket, i motsetning til hva Vesten forteller. Vesten beskylder Russland for å ikke bare å angripe terroristgrupper, men også grupper med «moderate opprørere». Russland har hatt suksess med å bombe grupper fra Den Islamske Staten, så Vesten har prøvd å hindre deres framgang ved å hevde at de sikter på ikke-terrorist-grupper, og de beskylder Russland for å hjelpe Bashar i stedet for å sikte på Daesh. Naturligvis er ikke dette sant. Når Vesten ønsker å bombe er det OK, men når russerne ønsker å bombe er det slett ikke i orden.

BCT: Hvordan synes du vestlige medier beskriver realiteten på bakken i Syria?

NA: Vestlige medier er ikke objektive. De er ensidige, de er mot den syriske staten. De støtter terrorist-opprørerne, så det syriske folket har fått mer enn nok av hvordan de beskriver hendingene i Syria. Vi spør ikke hvem som er for eller imot «regimet», vi bare ber dem være objektive.

BCT: Hvis du skal være personlig, hva vil du gjerne si?

NA: Alt jeg vil si er å be Vesten være mer objektive, opplyse seg selv, ikke akseptere desinformasjon, presse på sine egne regjeringer, for Syria er et land som ønsker seg frihet, framgang og demokrati.

Krigen har ødelagt oss, vi har fått nok, vi vil ha slutt på det!

Några artiklar om Syrien.
De USA-stödda ”moderata rebellerna” i FSA i Syrien nära kollaps
Caesar: Gammal otillförlitlig rapport om Syrien dammas av
Amnesty: Ny partisk och otillförlitlig rapport om Syrien
Artikel av mig i Flamman 19/11 2015:Syrienkriget är en av USA planerad intervention
Lögner om Syrien
Aftonbladet desinformerar om Syrien
Vem startade kriget i Syrien?
USA-general,Obama, Biden: Vi har medvetet släppt fram al-Qaida och ISIS i Syrien

i Andra om: Flamman, Syrien, imperialism,massmedia, Ryssland, al-Nusra, USA, politik, fred, terrorism, FN, demokrati