Detta är en ny viktig översiktsartikeln av den geopolitiska analytikern och Kina-kännaren Pål Steigan som jag tacksam publicerar.
Kina drar ifrån men det är gränser för tillväxten
Jag har också behandlat frågan Kina lanserar ny världsvaluta – knockar ut dollarn?

Artikeln.
Mätt efter köpkraft hade Kina världens största ekonomi 2016. Avståndet till Förenta staterna ökar. År 2016 hade Kina en köpkraftsjusterad BNP (PPP) enligt Världsbanken på 21 417 miljarder dollar. USA:s var 18 599 miljarder dollar. Den amerikanska nominella BNP är naturligtvis fortfarande större än Kina, men BNP (PPP) säger vad ekonomins köpkraft är värt. Så Kinas totala köpkrafs- BNP är nu 15% större än USA.

Närmar sig Europa i BNP per capita
I köpkraft BNP per capita närmar sig Kina den lägsta europeiska nivån (75% av Bulgariens och 50% av Portugals). Det gapet kan täppas till ganska snabbt, så låg som tillväxten är i Europa.

Kina är världens största exportnation med export på 2 011 miljarder dollar 2016. USA är näst störst med 1 471 miljarder och Tysklands tredje störst med 1 238 miljarder. Tyskland har 46,8% av sin ekonomi relaterad till export och är mycket mer känslig för fluktuationer på världsmarknaden än Kina med 22%.

Förenta staterna har gått om Tyskland som exportör under den tid då tyskarna har tvingats av Förenta staterna att sänka exporten till Ryssland.

I augusti 2017 var USA: s handelsunderskott med Kina 225 000 miljoner dollar och ligger i linje med rekordåret 2015.

Kina er USAs største bank

Denne ubalansen gjør Kina til verdens største eier av amerikanske statsobligasjoner med 1 140 milliarder dollar. 29% av all offentlig USA-gjeld på utenlandske hender eies av Kina. Det gjør landet til USAs største bank.
Dette gjør det ikke så lett for Kina å dumpe dollaren. Men landet beveger seg gradvis vekk fra dette båndet. Det gjøres ved at Kina bruker sitt overskudd av utenlandsk valuta til å kjøpe realverdier i utlandet, som gruver, fabrikker, jord og eiendom.
Dels gjøres det ved gradvis å internasjonalisere yuan og tegne stadig flere handelskontrakter i yuan i stedet for i dollar. Det gjøres ved å bygge opp egne banksystemer, slik som AIIB, og egne betalingstjenester, som kan erstatte SWIFT. Og det gjøres ved å samle gull i store mengder, slik at man vil kunne bli i stand til å etabler yuan som en gullbasert valuta.

Kinas totale gullbeholdning (hvorav det meste er privat) er anslått til å ligge på over 20 000 tonn. Den offisielle gullbeholdninga er på 4 000 tonn, men det er altså svært langt unna den reelle gullbeholdninga i landet. USA har offisielt verdens største gullbeholdning med 8 133 tonn.
Kina, som er verdens største oljeimportør, tar neste skritt i av-dollarisering av verden. Landet vil lansere en ny standard for prising av oljekontrakter som vil gjøre det mulig for eksportører og importører å gå utenom dollar. Den nye standarden skal prises i yuan renminbi og vil være konvertibel til gull.

Det er Nikkei som melder dette. Dette markerer en hel ny epoke i verdens oljehandel, men også i det internasjonale valutaregimet. Kina og Russland har de seinere årene kjøpt opp store mengder gull på verdensmarkedet, samtidig som Kina er nummer èn og Russland nummer tre som gullprodusenter.

Olje er strategisk råvare nummer 1. Alle land har vært tvunget til å kjøpe dollar før de kunne kjøpe olje. Dermed er det en kontinuerlig og stor etterspørsel etter dollar. Og dermed kan The Fed i USA fortsette å dekke inn USAs underskudd ved å trykke dollar.

Alt tyder på at Kina og Russlan forbereder et nytt internasjonalt valutasystem der yuan og rubel blir knyttet til gull og der oljehandelen prises i en annen valuta enn dollar. Men ikke noe tre vokser inn i himmelen, heller ikke det kinesiske.

En ny vitenskapelig studie som er utført av Det kinesiske petroleumsuniversitetet i Beijing, og som er finansiert av den kinesiske regjeringa viser at Kina antakelig når toppen for sin oljeproduksjon allerede i 2018.
Studien advarer om at dersom Kina ikke finner alternative kilder i form av «rikelige energiressurser» vil det undergrave bærekraften i Kinas økonomiske utvikling.
Kullproduksjonen i Kina vil ifølge den samme studie toppe allerede i 2020, mens gassproduksjonen vil nå toppen i 2040.

Og ikke bare det, men studien viser også at både kull, olje og gass viser en klar tendens til fallende EROI, altså hvor mye energi man har igjen for den energien man bruker for å skaffe den.

Forskerne skriver:

«Net energy analyses show that both coal and oil and gas production show a steady declining trend of EROI (energy return on investment) due to the depletion of shallow-buried coal resources and conventional oil and gas resources, which is generally consistent with the approaching peaks of physical production of fossil fuels. The peaks of fossil fuels production, coupled with the decline in EROI ratios, are likely to challenge the sustainable development of Chinese society unless new abundant energy resources with high EROI values can be found.»

Studien viser tydelig en fallende EROI i Kinas energiproduksjon.
I 1990 hadde Kinas kull en EROI på 35. I 2012 var den falt til 29 og er ventet å falle under 25 på ganske kort sikt. Kinas olje og gass hadde en EROI på 14 midt på nittitallet, men er nå nede på 9,9. Det store og viktige Daqing-feltet ventes å ha en EROI ned mot 5 på midten av 2020-tallet.

Den store kinesiske veksten krever stadig økende tilgang til energi. Den hjemlige produksjonen vil ikke kunne dekke denne økende etterspørselen. Så Kina vil bli mer og mer avhengig av energiimport. Det vil igjen presse energiprisene oppover på verdensmarkedet. En rapport fra HSBC viser at mesteparten av verdens oljeproduksjon allerede har nådd toppen og er nå på vei ned. Så det finnes ingen enkle løsninger på Kinas dilemmaer.

i valuta, dollar, Yuan, krig, politik, sanktioner, Ryssland, USA, SWIFT, ekonomi, imperialism, EU, demokrati, Kina, kapitalism, gas, olja