Detta inlägg baseras på utdrag från inlägg på Pål Steigans blogg Steigan 14/5 och 17/5 samt på eget bidrag avslutningsvis.

Den amerikanske utenriksministeren John Kerry har møtt Russlands utenriksminister Sergeij Lavrov og president Vladimir Putin i den russiske byen Sochi. Møtet kom ganske overraskende etter den isfronten som har senket seg mellom USA og Russland. Kerrys uttalelser etter møtet undergraver en god del av den propagandaen USA-vennlige medier har drevet.

Møtet mellom Kerry, Putin og Lavrov i Sochi

USA bidro ikke til å få våpenhvilen på plass i Minsk. Det var et initiativ fra Angela Merkel, François Hollande og Vladimir Putin. Amerikanske toppolitikere forsøkte å latterliggjøre hele initiativet, og Det hvite hus har hittil ikke gitt noen klar støtte til avtalen. Men i følge det amerikanske utenriksdepartementets referat fra pressekonferansen i Sochi ga Kerry en klar støtte til Minsk 2:

I must say we found a fair amount of agreement even as Sergey has accurately disclosed that we continue to disagree on certain components of the walkup to it or certain facts, but we are both in significant agreement on the most important issue of all, which is it will be resolved by the full implementation of Minsk, and we both – all of us and other friends and allies – have responsibilities to undertake in order to effect that implementation. If and when Minsk is fully implemented, it is clear the U.S. and EU sanctions can begin to be rolled back.
Dette sier Kerry altså etter at Kiev-juntaen har tatt en erklært motstander av Minsk-avtalen som høyreekstremisten Dmitro Jarosj inn i generalstaben. I Minsk-avtalen står det ingenting om Krim. Om kampene ved Donetsk flyplass sa Kerry:

And we believe that this fighting, the fighting that is taking place as a result of this – on any side, whoever has instigated it – that it has gone on for too long.

Dette kom umiddelbart etter at Petro Porosjenko hadde lovt å gjenerobre flyplassen i Donetsk. Kerrys uttalelse kan derfor bare oppfattes som en advarsel til Kiev. Dette er noe helt nytt.

Undergravde hele «Putin–Hitler» propagandaen.

John Kerrys forgjenger, den ikke helt ukjente presidentkandidaten Hillary Clinton, har som kjent sammenliknet Putin med Hitler. Og alle de veldresserte apene i main stream media har gjentatt denne vulgærpropagandaen i det uendelige. De burde ta seg tid til å lese uttalelsene fra Kerry i Sochi. Det går fram av innholdet, og ikke minst tonen i det han sier, at Kerry ikke tror at han har møtt «Hitler». Han har møtt en statsmann som han er uenig med, men som han også omtaler i rosende ordelag og som han sier at han vil samarbeide med på en rekke felter.

I’m grateful to President Putin for the significant amount of time that he made available to this discussion, for his directness, and for his very detailed explanations of Russia’s position with respect to some of these challenges, and of the ways that he believed that we have an ability to be able to work constructively together in order to resolve these problems.

Undergravde boikotten av Seiersdagen i Moskva

Som kjent valgte USA å boikotte feiringa av seieren over nazismen 9. mai i Moskva. Og følgelig gjorde alle vestlige ledere det samme, veldresserte som de er. Boikotten var skammelig, fordi den også var en krenkelse av det russiske folket, som sammen med det kinesiske, ofret flere menneskeliv enn noen andre nasjoner for å knuse nazismen/fascismen.

Men i Sochi stilte Kerry opp og la ned krans på minnesmerket over de falne i Sochi:

”And earlier today, I had the privilege of attending, with the mayor of Sochi and with Foreign Minister Lavrov, the war memorial here in Sochi where more than 4,000 of the millions of courageous then-Soviets who died in World War II are buried.”

Denne uttalelsen gjør hele boikotten av Seiersdagen enda mer absurd. Akkurat som Vladimir Putin stilte opp ved minnehøytideligheten for D-dagen i Normandie, kunne vestlige ledere ha stilt opp i Moskva, ikke minst når Kerry altså kunne gjøre det bare få dager etterpå i Sochi.

Varsler samarbeid med Putin

Kerry understreket ønsket om å samarbeide med Putin om en rekke internasjonale problemer. Han nevnte forhandlingene om atomprogrammet til Iran,den islamske staten, Syria, Jemen og Libya. Noe liknende har ikke vært sagt fra ledende amerikansk hold siden høsten 2013, da det var et kort øyeblikk av tøvær etter at initiativene fra nettopp Lavrov og Putin hadde avverget et amerikansk angrep på Syria, som hadde vært bare dager unna.

Hvordan skal dette tolkes?

Etter mer enn ett år med stadig mer aggressiv krigsretorikk fra USA mot Russland, etter måneder med stadig flere militærøvelser mot Russland og etter to svært krigerske vedtak fra den amerikanske kongressen, kommer både møtet og uttalelsene i Sochi som en stor overraskelse.

Nå sier politikere ofte én ting og mener det motsatte, og det kan naturligvis også gjelde her. Men etter at dommedagsklokka er stilt fram til tre minutter på tolv, må det være lov å tolke møtet positivt. Det demper aggresjonen og det etablerer en kanal mellom stormaktene som er helt nødvendig for eventuelt å unngå krig.
Jeg har tidligere pekt på at det er splittelser i den amerikanske eliten om krigshysteriet. Det er en markant forskjell mellom det som kan kalles «krigspartiet» og det som kan kalles «realistene». De siste har kritisert de første for ikke å ta hensyn til at Russland som stormakt har sine egeninteresser å ta vare på, som USA ikke kan se bort fra. Mens de første har ført an i en stadig mer høyrøstet og krigersk opptrapping mot Russland. President Barack Obama har ikke gjort det klart hvilken «leir» han hører til, men han har ennå ikke signert kongressens to krigerske vedtak som lov. Victoria Nuland og de andre neocons i Kerrys eget State Department har vært anførere for «krigspartiet». Men i følge rapportene var hun nå med i Kerrys følge og måtte høre sjefen sin slå an helt andre toner.

Hvis man vil, kan man lese dette som president Obamas forsøk på å gjenvinne kontrollen over sin egen utenrikspolitikk. Sochi var neppe noe gjennombrudd, og det er mye som kan ødelegge det forsiktige tøværet derfra, slik som for eksempel nye, store kamphandlinger i Øst-Ukraina. Inntil videre nøyer jeg meg med å slå fast at alt som kan bidra til å avverge en storkrig er av det gode.

Svenska massmedia har knappast kommenterat mötet i Sochi, där Kerrys uttalanden är svåra att förena med den osjälvständiga, ogenomtänkta (?) demonisering av Putin och Ryssland som så dominerat våra etablerade, välansedda massmedia med kommentatorer som Wolidarski (DN), Arpi (SvD) och W Hansson (Ab). Den som söker i DN:s arkiv på Sochi finner idrottsreportage från 2014, men det finns faktiskt en mycket kort artikel 13/5 DN bl.a. nämner att ”Putins talesman Dmitrij Peskov beskrev Kerrys besök som ”extremt positivt”. Aftonbladet, Expressen och SvD skriver 12 maj att mötet ska äga rum och att det är viktigt. Ingen av tidningarna har kunnat kommentera det på morgonen 20/5 då detta skrivs. Dåligt, eller väntat.
Väntar man på tydligare besked från ”Storebror”?
Man kan lugnt vänta sig att svenska massmedia snabbt (och utan minsta självkritisk) genast svänger om nu USA går in på en annan politik.

New York Times har analyserat mötet under rubriken ”A Diplomatic Victory, and Affirmation, for Putin.”

”For Russia, victory came three days after Victory Day, in the form of Secretary of State John Kerry’s visit this week to the Black Sea resort city of Sochi. It was widely interpreted here as a signal of surrender by the Americans — an olive branch from President Obama, and an acknowledgment that Russia and its leader are simply too important to ignore. Since the seizure of Crimea more than a year ago, Mr. Obama has worked aggressively to isolate Russia and its renegade president, Vladimir V. Putin, portraying him as a lawless bully atop an economically failing, increasingly irrelevant petrostate.
Mr. Obama led the charge by the West to punish Mr. Putin for his intervention in Ukraine, booting Russia from the Group of 8 economic powers, imposing harsh sanctions on some of Mr. Putin’s closest confidants and delivering financial and military assistance to the new Ukrainian government.
In recent months, however, Russia has not only weathered those attacks and levied painful countersanctions on America’s European allies, but has also proved stubbornly important on the world stage.”

New York Times påpekar att Kerrys nedläggning av en krans på den okände soldatens grav i Solchi tre dagar efter Segerdagen är en gest som betyder något. Tre dagar efter det att västledare så skamligt avstått från att visa uppskattningen av Sovjetunionens enorma insatser för att krossa nazismen.

Vidare, en annan fundering i NYT ”Some officials in Ukraine and in Europe said they believed the Obama administration’s outreach to Russia reflected a rising concern in Washington that the European Union would not be willing to renew the economic sanctions against Russia when they expire in July.”

En annan fundering: USA har som regel försökt att motverka ett närmande mellan Kina och Ryssland. Men till följd av USA:s politik och sanktionerna har ju dessa länder kommit närmare varandra. En stor strategisk blunder att reparera?

* Eller bara en taktisk åtgärd av USA för att bygga upp sina diplomatiska, militära och ekonomiska vapen för att sedan gå till attack? Putin lär inse den möjligheten.

Biträdande utrikesministern Victoria Nuland, ansedd som en hök, har skyndat till och i Kiev Post uttalat sitt stöd för chefen Kerry.

Kanske är Iran den viktiga frågan just nu? Det menar Pepe Escobar på Globalresearch 15/5, som tror att USA vill ha hjälp av Kina och Ryssland då det gäller Iran som är en knutpunkt i det av Kina ledda projektet med en ny sidenväg. Han menar också att stjärnan på Segerdagen i Moskva 9 maj var Eurasia och påpekar att Kinas president undertecknade 32 separat överenskommelser i Ryssland, och sedan for vidare till Kazakstan och Vitryssland för nya avtal.

intressant.se Ukraina, Ryssland, Putin, politik, USA, Kerry krig, desinformation ekonomi imperialism, Sochi NATO EU, Iran

Steigan 14/5 Steigan 17/5 DN 13/5 New York Times 16/5 Nuland i Kiev Post Pepe Escobar i Globalresearch Pål Steigan 27/4 Pål Steigan 21/4 Grardian 16/4 Expressen 21/4 DN 14/4 DN 17/4 Pål Steigan 14/4 Pål Steigan II 14/4 DN Kolumnen 7/4 Pål Steigan 6/4 Information från Ukrainas försvarsdepartement Namnuppropet Krypskyttarnas massaker på Majdan Peter Wolodarskis ledare 8/2 DN 8/2 Intervju med Merkel Lavros uttalande Hollandes uttalande Sveriges Radio 7/2 Pål Steigan Globalresearch 6/2 Robert Parry 6/2 Parrys bok Huvudstadsbladet 5/2 E Zuesse på Globalresearch 31/1 Åtta dagar 29/8 2014DN 24/1 The saker Globalresearch 22/1 Globalresearch 23/1 OSSE:s hemsida Hans lilla gröna Oliver Stone på FacebookNyhetsbanken Ryssland fördömer USA & EU:s nej till resolution mot nazismen Talesman för Ryssland Nej från USA & Co mot nazism-resolution FN-resolutionen 2012 DN 23/11 SvD 23/11 Orangea revolutionen Michael Roberts blog Från Poroshenko till Putin – en nedförsbacke Pål Steigan 15/11 DN Debatt 13/9 M Hudson i CounterpunchPål Steigan Counterpunch om USA:s UkrainapolitikYatsenjuk och Nuland DN 30/7DN 23/2 DN 19/2 SvD 19/2