Jag har behandlat IS i flera blogginlägg, senast 12/3 i den översatta artikeln ”War on Terrorism’, Media Disinformation, US NATO War Agenda” av professor Tim Andersson från Globalresearch 8/3 som gav belägg för att USA & Co ger stöd till IS. I en kommentar nyligen kunde jag återge massmedia-informationen om att USA åter ska leverera vapen till rebeller att användas mot Assad. Dessa vapen hamnar främst hos grupper som al Qaida, al Nusra och IS efter många rapporter. Så förstärker USA terrorismen och försvagar den kanske viktigaste kraften mot den väpnade terrorismen på marken – Syrien försvarsmakt.

Enligt Aftonbladet igår ”USA måste förhandla med Syriens president Bashar al-Assad och undersöker hur man ska få honom att gå med på samtal, säger utrikesminister John Kerry till CBS News. Washington har tidigare sagt att al-Assad har tappat all legitimitet och måste avgå, skriver Reuters.”

Nu går skam på torra land – det är USA som ligger bakom interventionen av Syrien och förstärkningen av terrorismen i Syrien, som vi och andra noga belagt.

* Men det kan också tolkas som en framgång för Syrien.

Nu har jag glädjen och förmånen att publicera en artikel av Pål Steigan från 9/3 ”USA stå overfor veiskille i Syria”, som i sin tur bygger på en artikel i Voltairenet av Thierry Messan.

Artikeln.
USAs politikk for å styrte Assad-regimet i Syria har åpenbart mislykkes. Den såkalte «moderate opposisjonen» i Syria finnes ikke og i stedet har Den islamske staten blitt hovedkrafta i krigen mot Assad. IS har hatt direkkte og indirekte støtte fra Saudi Arabia og andre oljediktaturer, samt av Israel, utfra ulike maktpolitiske motiver. Men i Washington innser man nå at strategien har vært mislykket og man diskuterer ulike alternativer.

Enorme menneskelige lidelser.
Krigen i Syria har pågått i snart fire år. Det hele startet som et opprør våren 2011. Det utviklet seg til en borgerkrig som veldig fort ble til en krig ved stedfortreder. USA, Israel, Tyrkia og ikke minst Saudi Arabia og andre oljediktaturer har intervenert og sørget for å væpne og finansiere styrker som slåss mot Bashar al-Assads regjering. Krigen har påført innbyggerne i Syria enorme tap og lidelser. 3,8 millioner har flyktet fra landet og 6,5 millioner er internt fordrevne i Syria, i følge UNHCR. Den flyktningestrømmen som kommer fra Syria til nabolanda, og til en viss grad også til Europa er et direkte resultat av den krigspolitikken som Norge også fører. La det ikke være noen tvil om det.
I følge FN er 220.000 mennesker drept i denne krigen (per januar 2015). Vesten med USA i spissen har sagt at de støtter en «moderat syrisk opposisjon», men må nå innrømme at noe sånt finnes ikke.

Da NATO bestemte seg for å utplassere Patriot-raketter på grensa til Syria i desember 2012 uttalte forsvarminister Espen Barth Eide ”Vi er svært positive til det.” 9. desember 2012 uttalte samme Eide at Norge nå anser den syriske opposisjonsgruppa Nasjonalkoalisjonen som den legitime representanten for det syriske folket. Dette var jo å ta side i en borgerkrig, og det har vært med på å drive opp krigsspiralen. Det var også et uttrykk for den nye krigsaktivismen fra norsk side som den rødgrønne regjeringa innførte.

Men realiteten på bakken i Syria er at det er jihadistene som fører krig mot regjeringa. Og i virkeligheten har folk fra al-Qaida og fra det som nå er Daesh eller Den islamske staten stått i spissen hele tida. Og de har stått for de verste grusomhetene fra kannibalisme og halshogginger til massedrap. Den angivelige krigen som USA fører mot IS i Irak og Syria har ikke redusert deres innflytelse – om noe har de økt sitt område siden bombinga begynte.

Brann i rosenes leir.

Alt tyder på at det nå pågår en strid i Washington om veien videre. Det er Thierry Meyssan som viser dette i en analyse på Voltairenet. RAND Corporation som er en tenketank som er underlagt US Air Force har analysert situasjonen i Syria og de alternativene man står overfor. Rapporten heter ”Alternative Futures for Syria – Regional Implications and Challenges for the United States. Rapporten er interessant fordi den er nøktern og drøftende. Den er beregnet på beslutningstakere og ikke for propaganda. Konklusjonen er at «regimets seier er det mest sannsynlige – og slett ikke det mest uheldige utfallet».

Rand Corp. slår også fast at de ulike opprørsgruppene ikke evner å danne noen felles kommandostruktur. Og av rapporten går det fram at det først og fremst er IS som vil vinne hvis Assad-regimet taper. Dette vil føre til at IS vil kunne rykke inn i nabolanda, også Jordan og Libanon, med de konsekvensene det kan få. RAND Corp., som tidligere gikk inn for å styrte Assad er nå altså kommet til motsatt konklusjon.

New York Times, som nå mer fungerer som den amerikanske elitens megafon enn som ei avis, støttet konklusjonene til RAND i en lederartikkel 24. januar 2015. ” Den største trusselen nå er ikke Mr. Assad, men Den islamske staten, særlig hvis den fortsetter å ekspandere i Syria, trekker flere utenlandske fightere inn i rekke og bruker sitt territorium for å angripe Vesten. En ny studie fra RAND Corporation, som gjør forskning for regjeringa, sier at et sammenbrudd for Assad-regimet, noe som er usannsynlig nå, ville være «det verst mulige resultatet» for USAs interesser, for det ville frata Syria det som er igjen av statsinstitusjoenr og skape mer rom for Den islamske staten og andre ekstremister for å skape kaos og ødeleggelse.”

em>National Security Network (NSN) er et rådgivingsorgan nært knyttet til USAs administrasjon. De kom med sin vurdering av situasjonen i Syria i februar 2015. Deres konklusjoner går i samme retning som RANDs.

Den overveldende konsensusen blant de foreslåtte strategiene går ut på at USA ikke bør sende kamtropper til Irak eller Syria og er generelt skeptisk til enhver omfattende amerikansk støtte til de syriske opprørerne eller annen eskalering fra USAs side, inklusive flyforbudssoner eller buffersoner.

NSN forteller at USAs operasjoner i Syria og Irak koster 8 millioner dollar om dagen og beregner en begrenset støtte til de syriske opprørerne til å koste opp mot 8,9 milliarder dollar per år. Et fullt «statsbyggings-prosjekt», altså invasjon og styrting av Assads regjering beregnes til å koste opp mot 29,9 milliarder dollar årlig. Det gjøres altså ikke noe spesielt forsøk på å skjule USAs deltakelse i krigen i Syria. Men man kaster bøttevis av kaldt vann i blodet på dem som måtte tro at dette er noen enkel løsning for USA. Så økonomisk og militært går NSN imot det som til nå har vært strategien.
Ikke noe av dette høster applaus hos krigspartiet i Washington med John McCain & co i spissen, men det ser ut til å være den veien Barack Obama heller for øyeblikket.

USAs seks alternativer.

Thierry Meyssan mener at USA vurderer seks alternativer for sin videre Syria-politikk:
•Å ødelegge Den islamske staten og ødelegge Syria. Dette er standpunktet til Raytheon-selskapet, som er verdens ledende missilprodusent.
•Bygge på Den islamske staten for å ødelegge Syria. Dette er John McCains standpunkt. Dette er ekstremt risikabelt og ekstremt kostbart, og faren for at det utvikler seg til en konflikt med Russland og Iran er overhengende.
•Svekke og ødelegge Den islamske staten og støtte «den moderate syriske opposisjonen» (som ikke lenger finnes). Anti-terrorisme-folkene i Obama-administrasjonen støtter denne politikken, men har problemer med å vise at den kan lykkes.
•Svekke og ødelegge Den islamske staten i samarbeid med de eneste styrkene som kan knekke den på bakken, nemlig Syria og Irak. Dette er svært nær Russlands og Irans posisjoner og det interessante er at det finnes sterke talspersoner for dette i USAs regjering.
•Å holde Den islamske staten i sjakk og la den «råtne på rot».
•Å beleire IS og prøve å hindre at den sprer seg.

Meyssan mener at dette betyr at vi snart vil få se en avtale mellom USA og Iran og at USA og Vesten «vil oppdage at Assad ikke er verken diktator eller torturist», at jihadistene vil bli isolert og beseiret, og at de som blir igjen vil bli sendt av CIA til Russlands Kaukasus og Kinas Xianjiang.

Det gjenstår å se om USA vil konkludere slik og om det vil gå så fort. Men det som er helt klart er at USAs strategi i Syria, som har ført til så mye lidelse, død og ødeleggelse, har mislykkes, og at den amerikanske eliten ser etter en utvei for å beholde kontroll over så mye som mulig. Det er også tydelig at sjøl om IS har vært nyttige i en periode, så eksploderer dette monsteret nå i ansiktet på sine oppfinnere, lik al-Qaida og Taliban før dem.

i Andra om: ISIS, imperialism,Irak, imperium, Syrien, USA, politik, al-Qaida, al-Nusra, terrorism, extremism, olja, ekonomi, demokrati

Ab 15/3 Pål Steigan 9/3 Tim Andersson på Globalresearch Clarkes CNN-intervju Newsweek 12/1 Globalresearch 19/2 om ”kriget mot IS” DN 26/2 Joe Bidens medgivande New Eastern Outlook Sveriges radio 20/11 Reuters 7/11 ABC 21/11 Globalresearch 30/9 Daniel Ellsberg SvD 6/10 DN 11/9 Pål Steigans blogg M ChossudovskyTehran Times DN Debatt 27/8Daniel PipesIndependent 24/8Ron Pauls artikelRune Lanestrands blogg
DN 8/8 DN 13/8 Tampa Bay News 12/8 Svensson-bloggen 26/7 New York Times 27/6 2013 New York Times 27/6 DN 26/6 SvD 26/6 John Kerry i Kairo Russia Today om ISIS DN 24/6 Globalresearch 18/6 2014 Globalresearch 11/6 DN 12/6 Iraksolidaritet Mike Powers, Iraksolidaritet DN 14/4 Seymour Hersh Blogginlägg om gasattacken 5 april Daily Star Dailykos om Turkiet