Vad vill Yannis Varoufakis och Diem 25?

Detta är en artikel av Pål Steigan idag om den uppmärksammade förre grekiske finansministerns uppmärksammade politiska förslag. En principiellt viktig diskussion sker. Pål betonar betydelsen av klassmässig basis. Instämmer. Tror att brist på relevant klasstänkande hos t.ex. V och S ligger bakom strömningen över till SD. Vilken klass tjänar svenska S och V:s politik i alla avseenden är en viktig fråga som ej behandlas just här.

Yannis Varoufakis, som var finansminister i Hellas for Syriza, har lansert det han kaller den europeiske venstrebevegelsen DIEM 25. Varufakis rakk nesten å trekke seg før Syrizas fullstendige kapitualasjon var et faktum, og han prøver å bruke den populariteten han oppnådd i sin korte ministertid til å lansere noe nytt. Det skjedde i Berlin, på den tradisjonsrike Volksbühne på Rosa Luxemburgplatz. Men hva er det de vil – og hvor nytt er det egentlig.
Varoufakis 160217

Ikke et parti

Journalisten Kajsa Ekis Ekman, som er en prisbelønt svensk journalist, og som også vil være kjent fra steigan.no (och http://jinge.se), gjorde et intervju med Yannis Varoufakis for ETC. Hun stiller ham spørsmålet om hva dette DIEM 25, eller Democracy In Europe Movement 2015, egentlig er for noe. Svarene er så utydelige at bare det får en masse varselklokker til å ringe:

Är det något jag lärt mig av allt detta så är det att det gamla sättet att göra politik: skapa ett parti som lovar saker, blir vald, åka till Bryssel och skapar bräckliga allianser, är ett recept för att misslyckas. Så under tiden sedan jag lämnade regeringen har jag åkt runt i Europa och har överallt mötts av entusiasm för ett nytt, paneuropeiskt vänsterprojekt.

Ekis er rimeligvis ikke helt fornøyd med svaret, så hun forsøker igjen:

«Men vilken struktur ska DiEM ha rent konkret?» Og svaret er ikke spesielt mye tydeligere denne gangen:

– Det ska inte vara en koalition av existerande partier. Det ska vara en platt organisation. Jag tror inte på hierarkier. Alla går med som individer. Sen får de som går med bestämma hur de ska agera lokalt.
Men som Ekis sier i oppfølgerspørsmålet «För mig som har erfarenhet av direktdemokrati låter detta lite väl vagt. Hur ska ni göra för att inte lokala gaphalsar eller rättshaverister bara kommer och tar över allt?» Og svaret er fortsatt like uklart:

”Vi har ett manifest som borde avskräcka fascister åtminstone. Alla som skriver under får gå med. Sen kan det naturligtvis finnas ledarskap på lokal nivå. Jag hoppas att det även kommer att slå rot i Sverige. Vi måste föra ett samtal om det Europa vi vill leva i och det här kan vara en sådan, förenande kraft.”
Det Varoufakis tegner et (utydelig) bilde av gjennom sine unnvikende svar er en pan-eurpoeisk bevegelse som først og fremst er avhenig av karismatiske personligheter som ham sjøl, men som er uten klassemessig og sosial forankring i arbeiderklassen og de andre undertrykte klassene i Europa. Det kan være et fornuftig grep å henvende seg til hele Europa i ulvetider som dette, men i så fall må både budskapet være tydeligere og i det minste ambisjonene om en klasseforankring være annerledes. En av hovedsvakhetene til Syriza var jo nettopp mangel på forankring i arbeiderklassen.

Volksbuhne
Hva slags pollitikk?

Men hva er det DIEM 25 egentlig vil? Det er det lett å lese seg til i manifestet deres. Det de ønsker er å bevare EU og euroen og legge nasjonalstatene fullstendig inn under et «demokratisk valgt europeisk parlament».

”The people of Europe have a right to consider the union’s future and a duty to transform Europe (by 2025) into a full-fledged democracy with a sovereign Parliament respecting national self-determination and sharing power with national Parliaments, regional assemblies and municipal councils. To do this, an Assembly of their representatives must be convened. DiEM25 will promote a Constitutional Assembly consisting of representatives elected on trans-national tickets. Today, when universities apply to Brussels for research funding, they must form alliances across nations. Similarly, election to the Constitutional Assembly should require tickets featuring candidates from a majority of European countries. The resulting Constitutional Assembly will be empowered to decide on a future democratic constitution that will replace all existing European Treaties within a decade.”
Et virkelig folkevalgt europeisk parlament, altså. Hvis dette skal være noe annet enn luftige ord, så betyr det å oppheve nasjonalstatenes suverenitet. Det hjelper lite å si at man vil «respektere nasjonal sjølråderett og dele makta med nasjonale parlamenter» hvis det er Europaparlamentet som avgjør pengepolitikken, banksystemet og budsjettene. Da blir de enkelte nasjonalforsamlingene overlatt til å ta seg av folklore.

Manifestet sier da også følgende:

Europe’s immediate crisis is unfolding simultaneously in five realms:
•Public debt
•Banking
•Inadequate Investment, and
•Migration
•Rising Poverty
All five realms are currently left in the hands of national governments powerless to act upon them. DiEM25 will present detailed policy proposals to Europeanise all five while limiting Brussels’ discretionary powers and returning power to national Parliaments, to regional councils, to city halls and to communities.

Deres «demokratisk valgte europaparlament» skal ta makta over gjeld, bankvesen, investeringer, migrasjon og fattigdom. Så skal de nasjonale parlamentene få drive med resten.

På et vesentlig punkt er DIEM 25 helt på linje med eliten i Brussel. De ser på nasjonalstaten som en trussel: Two dreadful options dominate:
•Retreat into the cocoon of our nation-states
•Or surrender to the Brussels democracy-free zone

Nasjonalstaten er et fryktelig alternativ og en tilbakegang til en «kokong».

Wolfgang Schäuble med glasur Tross all sin retorikk mot byråkratiet i Brussel, så er det ikke mye som skiller visjonen til DIEM 25 fra planen til Tysklands finansminister Wolfgang Schäuble eller de fem EU-presidentene. De ønsker også å samle budsjettpolitikken, finanspolitikken og bankpolitikken under en sentral EU-myndighet innen 2015.

I en kritikk av Schäuble-Lamers-planen skrev Varoufakis i sin tid at:

the Schäuble-Lamers Plan envisages only negative powers: A Eurozonal budget overlord (possibly a glorified version of the Eurogroup’s President) equipped solely with negative, or veto, powers over national Parliaments. The problem with this is twofold. First, it would not help sufficiently to safeguard the Eurozone’s macro-economy. Secondly, it would violate basic principles of Western liberal democracy.

Og det er sant. Wolfgang Schäuble argumenterer bare negativt for enhetlig økonomistyring på europeisk plan. Det er ikke mye bekymring for demokratiet i det han skriver og foreslår. Schäuble gjør ingen forsøk å maskere politikken sin, og han gir blaffen i om det er en føderasjon han sankker om eller en allianse av stater. Han vil ha budsjettmakt over Europa med mydighet til å overkjøre nasjonale parlamenter. Punktum.

Men Varoufakis argumenterer for å erstatte en allianse av stater med en føderasjon, som henter sin legitimitet gjennom frie, alleuropeiske valg.

Metodene og retorikken er svært forskjellige. Men kjernen blir den samme; en overnasjonal europeisk føderasjon som tar kontrollen over alt som har med økonomi å gjøre, bank, budsjett, valuta, gjeld, sosialstøtte og migrasjon.

Og ved slike valg må det naturligvis være en person – en stemme, og da vil Hellas ha færre stemmer enn Bayern.

De fem presidentenes plan Tilfeldigvis har de fem (!) EU-presidentene har lagt fram en plan som vil avskaffe det nasjonale demokratiet i EU-landa innen 2025. Hvis de får det som de vil, skal de nasjonale parlamentene i EU-landa fra og med 2025 ikke lenger bestemme over sine egne lands budsjetter. Det er mindre makt enn et kommunestyre har i dag. Det er deres DIEM25.

Planen er lansert i form av et 24-siders dokument som har tittelen: Completing Europe’s Economic and Monetary Union. http://ec.europa.eu/priorities/publications/five-presidents-report-completing-europes-economic-and-monetary-union_en ABC-Nyheter oppsummerer konklusjonen i rapporten slik:

I dag er det EU-landenes parlamenter som vedtar sine statsbudsjetter. Innen 2025 skal overnasjonale EU-organer gjøre det. De nasjonale parlamentene skal få lov å bli «involvert» i prosessen.

Planen består av tre ledd:
•Innføring av en bankunion, som i realiteten gjør Den europeiske sentralbanken overordnet de nasjonale statsbankene. Det første skrittet blir tatt 1. januar 2016.
•Opprettelsen av et reelt europeisk finansmarked. Man skal fjerne det som er igjen av nasjonale særhindringer for den frie flyten av kapital.
•Opprettelsen av en fiskalunion. Dette betyr at de nasjonale budsjettene ikke lenger vil bli vedtatt av de nasjonale parlamentene, men av EU, mens de nasjonale parlamentene vil bli tatt med på råd. Dette skal fullføres i 2025.

Det kan ikke herske tvil om at denne planen vil avskaffe det nasjonale demokratiet i Europa innen 2025.

Det er vanskelig å se at det er mye annet enn retorikken som skiller DIEM 25 fra denne presidentplanen. Så lenge man, slik Varoufakis og DIEM 25 gjør, godtar EU-prosjektet og godtar euroen, så er det slik at bordet fanger.

Ingen klasseanalyse – ingen klasseforankring
Til tross for at DIEM 25 lanserte sitt manifest på Volksbühne og Rosa Luxemburgplatz, er det ikke mye av Rosa Luxemburgs klasseforankring eller klasseanalyse i manifestet. Arbeiderklassen er totalt fraværende, analysen av kapitalen og kapitalistklassen er i beste fall naiv og overflatisk. Til sammenlikning var 40-punktsprogrammet til Syriza både langt mer konkret og langt mer radikalt fra et klassemessig standpunkt. Men det gikk jo likevel som det gjorde.
http://ec.europa.eu/priorities/publications/five-presidents-report-completing-europes-economic-and-monetary-union_enRosa Luxedmburg
Derfor er det heller ingenting ved DIEM 25 som skulle tilsi at de vil få noen bedre skjebne enn Syriza. Antakelig blir de ingen kraft, til det er de for vage og for nær elitenes tenkemåte. Krisa og klassekampen i Europa vil høyst sannsynlig parkere dem i TV-studioene og talkshowene. Men der kan de gjøre det stort en stund.

intressant.se Grekland, , , , , , ,

Pål Steigan 160217 ETCDe 5 presidenternas EU-rapport Pål Steigan 13/11Guardian 13/11DN 6/7 DN 6/7 PC Roberts artikel PC Roberts hemsidaPål Steigan 13/7Deutsche Wirtschafts NachrichtenDer SpeigelPaul Krugman i NY Times 12/7Pål Steigan 14/7 DN 14/7 Artikeln på Nation of ChangeE24Pål Steigan Krugman hyllar Nej NY Times 6/7 DN 6/7 Dagens Industri 30/6 AB 30/6 Pål Steigan 22/6DWN 22/6 svD 19/5 DN 15/5DN 26/1SvD 26/1Nyhetsbanken 12/1Kolationsregering SvD 26/1 Sveriges radio 26/1 Radiodebatt 22/1 DN Nyhetsbanken om Grekland SKP om GreklandPål SteiganSyrizaledarens artikel 21/1 DN Debatt 24/12 2013 SvD 24/12 DrCais blogg Blogg -Apostlagärningarna
Fotolasses blogg Röda Malmö Knut Lindelöf DN Debatt 24/12 Bloggaren Peter Linden BBC-undersökningCleveland LeaderSKP-blogg Anders Svenssons bloggDN 23/12 Karin BojsDN 10/2 2012 DN 4/10 2012 DN 23/8 2012
Nina Björk DN 19/9 2012SVD 2/5 2012Expressen Aftonbladet 7/8 2012 DN1 2011 DN2 2012 DN3 2011 SVD1 2011 SVD 2011

  1 comment for “Vad vill Yannis Varoufakis och Diem 25?

  1. Ulf Karlström
    22 februari, 2016 at 22:03

    Flamman (18/2) har en längre refererande artikel, som är försiktigt kritisk.

Comments are closed.