SR Nyheter och andra media rapporterade på eftermiddagen 26/8 att förorten Dayaya till Damaskus har befriats. Rebeller får amnesti som vanligt. ”Insurgents and government forces agreed on Thursday to evacuate Dayaya, which the Syrian army has surrounded since 2012. The UN said only one shipment of aid had reached the area in the past four years.” Sydned Morning Herald och Syriens Nyhetsbyrå. Enligt SR Nyheter kl 16.45 var det här som protesterna mot den syriska regeringen startade 2011. Vanligen anger man att protesterna började i staden Daara nära Jordanien.

Jag tar detta som utgångspunkt för att påminna om hur kriget började.
Bild på Daraya nedan.

Ja, hur var läget i Syrien innan demonstrationerna började för 5 år sedan i mars 2011, med utländsk inblandning från början? Detta har Pål Steigan och föreningen Syriensolidaritet bl.a. skrivit om. http://steigan.no/2016/01/16/krigen-i-syria-ble-satt-i-gang-utenfra/
Beskrivningen nedan stämmer väl överens med rapporter från andra, däribland från 4 vänner som besökte Syrien i maj 2012 och där kunde besöka ett centrum för oppositionen belägen i en fin byggnad centralt i Damaskus. Samt vad jag hört från syriska vänner, som också besökt Syrien under senare år.

Artikeln av Pål Steigan följs av ett utdrag från broschyren ”Vad händer i Syrien?” 2013.

Artikeln.
V. P. Haran var ambassadør for India i Damaskus fra 2009 til 2012. I et intervju med Fountainink forteller han hvordan han opplevde at utenlandske makter skapte det som skulle bli den forferdelige og langvarige krigen i Syria. https://thewallwillfall.wordpress.com/2016/01/13/the-multi-fronted-war-on-syria-hostile-media-and-gcc-terror-sponsorship/

Syria was a peaceful country and there was no undercurrent of tension. The Syrian economy was doing well, there was over five per cent growth rate on average. Unemployment was at about eight per cent but Syrians who were unemployed could find work in the Gulf. There was, however, a high percentage of educated unemployed. Syria also had a comfortable foreign debt position at 12.5 per cent of the GDP. Much of the debt owed was to Russia which wrote off much of the debt. The real problem was the drought in the north-east that had led to massive relocation to the south and south–west.
Da den såkalte arabiske våren slo til i land etter land i 2011 trodde ikke president Bashar al-Assad at dette ville skje i Syria, sier V. P. Haran. Presidenten visste at han hadde støtte fra 80% av befolkninga, og det var også en vurdering man var enige om i det diplomatiske korpset. Ambassadøren beskriver situasjonen i Damaskus på den tida som svært fredelig og behagelig. Han innrømmer at han som ambassadør levde et spesielt liv. Men likevel, situasjonen var ikke til å ta feil av:

Those were wonderful moments and wonderful days. Law and order was never a problem. My female colleagues used to tell me they could wear jewellery and walk home alone at 2 in the morning and they would feel safe. In certain areas restaurants would stay open until 5 a.m. One never felt there would be trouble on the streets.

V. P. Haran sier at de første protestene i Syria var mislykket. Det kom flere pressefolk enn demonstranter, og siden opposisjonen ikke klarte å skape opprør i Latakia, ble folk busset inn for å lage protester.

A few things need to be said about this: some parts of the media went overboard in projecting Syria negatively. At times things that didn’t happen were reported. For instance I was talking to a prominent sheikh when my colleagues started calling me frantically saying that the sheikh would play a role in protests planned for that afternoon. But no such thing was happening. In fact I was sitting with him then having lunch.

Opposisjonen klarte ikke til å begynne med å kaste landet ut i kaos, og deler av landet fortsatte å være rolig.
The external backers of the opposition could not digest this. They sent a group of people to the Syrian-Jordanian border and they overran two security posts. They killed all the people there. Some were killed in the most brutal manner in al-Qaeda style. The government didn’t report this immediately but a member of the diplomatic community confirmed it was al-Qaeda in Iraq who had done it. It was evident that al-Qaeda in Iraq were in Syria since April 2011.

V. P. Haran mener at utenlandske makter sto bak dette. Det Qatar-eide Al Jazeera spilte også en rolle når det gjaldt å feilrapportere situasjonen. Ambassadøren mener at den syriske regjeringas store feil i denne perioden var at den undervurderte den utenlandske infiltrasjonen og at den drev svært dårlig arbeid med mediene. Han nevner eksempler på at regjeringa gjennomførte reformer uten å gjøre noe særlig ut av det i mediene.

30. mars 2011 ble det gjennomført pro-Assad demonstrasjoner over hele Syria. Ifølge rapporter skal mellom 1,5 og 2 millioner mennesker ha deltatt bare i Damaskus, og millioner til i andre byer. Se bilde.

Syria må være et skoleeksempel på hvordan utenlandsk intervensjon, terrorgrupper og medier i løpet av svært kort tid kan omgjøre en land fra en fredelig oase til et krigshelvete. Og det mens en vestlig opinion tror alt den blir fôret med fra samkjørte medier. Når det kunne skje i Syria, kan det skje hvor som helst.”

Det finns också ögonvittnesskildringar t.ex. gästblogginlägg hos Pål Steigan av Elisabeth Reehorst, som är en pensionerad lärare i Norska språket. Hon har givit ut boken «Syria –en personlig fortelling» 2014.
Hon skriver:
Hva slags opprør? Allerede tidlig våren 2011 begynte jeg å samle stoff til boken. Grunnen var at «min» familie i Daraa, sør i Syria ved grensen til Jordan, opplevde begynnelsen på opprøret helt ulikt det som ble beskrevet i norske – og de fleste andre vestlige – medier. Vi fikk i all hovedsak informasjonen fra opprørssiden, som beskrev et opprør for demokrati og menneskerettigheter med fredelige demonstrasjoner og roping av slagord, godt organisert med studenter etc i spissen. Og et svært brutalt regime som drepte uskyldige folk.

Familien i Daraa opplevde noe annet. De opplevde væpnete menn i gatene, brenning av og angrep på offentlige bygninger, utført av menn som åpenbart ikke hørte til de lokale; ofte kunne de se det på klærne. De opplevde at den syriske hæren beskyttet dem mot væpnete bråkmakere.
Godt organisert var nok opprøret, men på en helt annen måte enn de vestlige mediene formidlet. Tiden har vist at det som kom fra Syrias regime, var vesentlig nærmere sannheten enn det som kom fra opprørernes nyhetskilder.

Dette er bekreftet i et intervju 24.08.14 som The Real News.com har med forfatter og Guardian-journalist Nafeez Ahmed.” Läs vidare http://jinge.se/mediekritik/vem-startade-kriget-i-syrien-hade-assad-fel.htm

Man kan jämföra med beskrivningen i broschyren ”Vad händer i Syrien?” av föreningen Syriensolidaritet, från september 2013.
Utdrag ur broschyren.
http://jinge.se/mediekritik/aftonbladet-desinformerar-om-syrien-diskussion.htm
USA:s ambassad i Damaskus öppnade åter i januari 2011 efter att ha varit stängd i 6 år. Ambassadören Robert S. Ford är en lärjunge till den kände ambassadören John Negroponte som organiserade dödsskvadronerna i El Salvador på 1970-talet och var i Irak som ambassadör 2004-2005. (http://www.globalresearch.ca/the-pentagon-s-salvador-option-the-deployment-of-death-squads-in-iraq-and-syria/2604). Robert Ford spelade en central roll i att etablera kontakter med oppositionsgrupper, och två månader efter hans ankomst inleddes väpnade strider av rebellerna (The Salvador option for Syria. US-NATO Sponsored Death Squads Integrate “Opposition Forces, Globalresearch 28 May 2011, http://www.globalresearch.ca/the-salvador-option-for-syria-us-nato-sponsored-death-squads-integrate-opposition-forces/31096).

Vanligen börjar folkliga protester i större städer, som i Tunis i Tunisien 2010, i Kairo i Egypten 2010, i Paris vid franska revolutionen 1789 och i St. Petersburg vid ryska revolutionen 1917. I Syrien började protester 17/3 2011 med deltagande av en beväpnad opposition i staden Daraa med 75 000 invånare nära gränsen till Jordanien.

Det finns olika uppgifter om vad som skedde i Daraa. Enligt oppositionen inleddes protesterna med att säkerhetsstyrkor tillfångatog tonåringar som ritade slagord från upproret i Tunisien på väggarna, och sedan inte ville släppa dessa tonåringar. Enligt Syriens regering sköt oppositionen mot säkerhetsstyrkor och dödade flera män innan säkerhetsstyrkorna besvarade elden. Enligt Israel National News Report så sköts sju polismän och minst fyra demonstranter (Gavriel Queenann. Syria: Seven police killed. Buildings torched in protest. Israel National News, Arutz Sheva 21/3 2011).
Den libanesiska tidningen Ya Libnan uppgav under hänvisning till Al Jazeera att demonstranter bränt högkvarteren för Baath-partiet och rådhuset i Daraa. Michel Chossudovsky menar 3/5 2011 att (http://www.globalresearch.ca/syria-who-is-behind-the-protest-movement-fabricating-a-pretext-for-a-us-nato-humanitarian-intervention/24591) rapporterna tyder på att det inte var en fredlig protest som västerländska massmedia rapporterade. Flera av dem som demonstrerade hade vapen och sköt mot polisen. Enligt rapporten från den israeliska tidningen dödades fler polismän än demonstranter.

i Andra om: Syrien, imperialism,massmedia, desinformation, al-Nusra, USA, politik, Israel, flyktingar, terrorism, Ryssland, demokrati