Detta viktiga blogginlägg har nyligen publicerats av Pål Steigan.

Det greske folket har svart et rungende nei til kreditorenes krav. 61,3% av grekerne stemte nei og 38,7% stemte ja. Det var nei-flertall i alle valgdistrikter. I følge en meningsmåling fra Antenna News var det 67% nei-flertall blant grekere under 35 år. Grekernes OXI, nei, var en kraftfull og modig protest mot nedskjæringspolitikken og den økonomiske katastrofen som den europeiske eliten har styrt landet inn i. Men hva skjer nå?

En katastrofal politikk

Mer enn seks år etter finanskrisa er situasjonen i Hellas verre enn noen gang. Bruttonasjonalproduktet har falt med 25%, arbeidsløsheten ligger på ca. 25% og seks av ti ungdommer er uten jobb. En generasjon står uten framtid. I folkeavstemninga har denne generasjonen sagt hva den mener om dette. Dette til tross for at den ikke-valgte eliten i EU gjorde sitt ytterste for å true grekerne med konsekvensene av et nei..

Presidenten i EU-parlamentet, Martin Schulz, truet grekerne med økonomisk Armageddon hvis de stemte nei.
Uten nye penger vil ikke lønninger bli betalt, helsesystemet vil slutte å fungere, kraftforsyning og offentlig transport vil bryte sammen og de vil ikke bli i stand til å importere livsviktige varer fordi ingen vil være i stand til å betale.

Yanis Varoufakis, som nå har gått av som finansminister svarte Schulz i et intervju med den spanske avisa El Mundo:

Det de gjør mot Hellas har et navn: terrorisme. Hvorfor har de tvunget oss til å stenge bankene? For å skremme folk. Det handler om å spre frykt.

Tysklands visekansler, sosialdemokraten Sigmar Gabriel, reagerte rasende på grekernes nei: «Tsipras har revet ned de siste broene.» Den forbrytelsen Tsipras har gjort seg skyld i er å la det greske folket avgjøre hvordan landet skal forholde seg til kreditorenes krav overfor Hellas. At EU-toppene reagerer med raseri og forferdelse over at et folk skal bestemme over sin egen framtid er svært avslørende for denne elitens holdninger. De frykter og forakter folket og foretrekker å herske over dem gjennom direktiver.

Den tidligere presidenten i EU-kommisjonen, italieneren Romano Prodi, sa at «hvis ikke EU kan løse et lite problem på størrelse med Hellas, hva er da vitsen med Europa?

Dette er til en viss grad å snu tingene på hodet. Krisa i Hellas er et produkt av EU. Innføringa av euroen skulle liksom forene Europa, men den har forsterket krisa i de fattigere medlemslanda og vært fordelaktig først og fremst for EUs største industri- og handelsmakt, Tyskland.
Vanlig vulgærpropaganda omtaler krisa i Hellas som om landet har fått gaver fra det rike nord.. Forholdet er omvendt. Det internasjonale pengefondet har tjent 2,5 milliarder euro på de lånene fondet ga Hellas i 2010. Hvis Hellas blir tvunget til å betale tilbake hele lånet, vil IMFs profitt være 4,3 milliarder euro i 2014.

Euroen er feilkonstruert med vilje
Euroen har vært en feilkonstruksjon fra starten av. Arkitektene bak den visste at den bygde på juks og bedrag, men de gjorde det for å tvinge fram en nyliberal økonomi i hele EU. Den kanadiske økonomen Robert Mundell er kalt euroens far. Han tilhører den samme nyliberale skolen som Milton Friedman og fikk Nobels minnepris i økonomi for sitt arbeid med optimale valutaområder. Etter hans analyse var ikke EU noe optimalt valutaområde, fordi det som Milton Friedman skrev i 1997:
”Europe exemplifies a situation unfavourable to a common currency. It is composed of separate nations, speaking different languages, with different customs, and having citizens feeling far greater loyalty and attachment to their own country than to a common market or to the idea of Europe.”

Men nettopp derfor gikk Mundell hardt inn for euroen, for som han sa:
”It puts monetary policy out of the reach of politicians, .. [And] without fiscal policy, the only way nations can keep jobs is by the competitive reduction of rules on business.”

Og det er nettopp dette Hellas er det fremste eksemplet på. Hadde landet hatt sin egen valuta og kontroll over sin egen økonomi, kunne grekerne for eksempel ha devaluert eller innført kapitalkontroll for å holde økonomien i gang. Men med euroen er det bare nedskjæring og liberalisering av regelverket i arbeidslivet som står igjen som virkemidler.

De fem EU-presidentene kom nylig med en masterplan i form av et 24-siders dokument som har tittelen: Completing Europe’s Economic and Monetary Union./em> (Kan lastes ned her i pdf.) ABC-Nyheter oppsummerer konklusjonen i rapporten slik:
I dag er det EU-landenes parlamenter som vedtar sine statsbudsjetter. Innen 2025 skal overnasjonale EU-organer gjøre det. De nasjonale parlamentene skal få lov å bli «involvert» i prosessen.