Dokument visar hur Hollywood främjar krig på uppdrag av Pentagon, CIA och NSA


Denna viktiga artikel har först publicerats på Pål Steigans blogg Pål Steigan

USAs militære ledelse og etterretningstjenester har en langt mer direkte kontroll med hva underholdningsindustrien produserer enn hva folk er klar over. Pentagon og etterretningstjenestene sørger for at Hollywood sprer holdninger, følelser og oppfatninger som er fordelaktige for USAs kriger og landets militær-industrielle kompleks.

Tom Secker og Matthew Alford rapporterer om sine forbløffende funn etter å ha trålet gjennom tusenvis av nye amerikanske militære og etterretningsdokumenter som de har sikret seg via Freedom of Information Act. Dette skriver Insurgeintelligence. här

Dokumentene avslører for første gang det store omfanget av USAs regjeringskontroll i Hollywood, inkludert muligheten til å manipulere manuskripter eller til og med forhindre filmene som er for kritiske til Pentagon fra å bli produsert – for ikke å nevne til å påvirke noen av de mest populære filmene de siste årene .

Holywood cia-filmindustri

Dette reiser nye spørsmål ikke bare om hvordan sensur fungerer i den moderne underholdningsindustrien, men også om Hollywoods lite kjente rolle som en propagandamaskin for det amerikanske sikkerhetsapparatet.

Da vi først så på forholdet mellom politikk, skriver Tom Secker og Matthew Alford, var film- og TV i det 21. århundre, godtok vi den generelle oppfatningen om at et lite kontor i Pentagon på forespørsel hadde bistått produksjonen av rundt 200 filmer i hele den moderne mediahistorien, med minimal innvirkning på skriptene.

Hvor uvitende var vi.

Eller riktigere, hvordan villedet vi hadde vært.

Vi har nylig sikret oss 4000 nye sider med dokumenter fra Pentagon og CIA gjennom Freedom of Information Act. For oss var disse dokumentene den siste spiken i kisten.

Disse dokumentene viser for første gang at den amerikanske regjeringen har jobbet bak kulissene på over 800 store filmer og mer enn 1000 TV-titler. …

Når en forfatter eller produsent henvender seg til Pentagon og ber om tilgang til militære ressurser for å få hjelp til å lage en film, må de sende manuskriptet til Pentagons kontorer for kontroll. Til slutt er mannen med den endelige avgjørelsen Phil Strub, Forsvarsdepartementets (DOD) Hollywood-kontakt.

Hvis det er symboler, handling eller dialog som Forsvarsdepartementet ikke godkjenner, må filmskaperen gjøre endringer for å imøtekomme Pentagons krav. Hvis de nekter, pakker Pentagon sammen sakene sine og drar. For å få fullt samarbeid må produsentene signere kontrakter – Produksjonsstøtteavtaler – som låser dem inn i en militærgodkjent versjon av manuset.

Så langt Tom Secker og Matthew Alford.
Propagana 1 untitled
En lang og svart historie

CIAs og Pentagons makt i Hollywood har vært kjent lenge, men hvor omfattende denne makta er, begynner først nå å bli klart.

I 2008 publiserte for eksempel The Guardian artikkelen An offer they couldn’t refuse, som også viser hvordan Pentagon og CIA har endret manuskripter, finansiert filmer, undertrykt sannheten og direkte grepet inn i film- og TV-produksjonen. Guardian

I artikkelen CIA’s TV network bringer Spy Culture ei liste over filmer og TV-serier som har vært direkte påvirket eller styrt av Pentagon og CIA. American Journal of Economics and Sociology

Da propagandafilmen for al-Nusras PR-avdeling White Helmets fikk Oscar for «beste dokumentarfilm» ble det pinlig klart hvor nær forbindelsen er mellom CIA, Pentagon og Hollywood. Dette er ikke noe nytt, men aksen mellom US DoD (Department of Defence) er blitt styrket voldsomt de siste par tiårene til det punktet at samarbeidet er nærmest sømløst.

Alliansen Hollywood-Pentagon og militainment

Dette er belyst i en serie akademiske artikler i tidsskriftet The American Journal of Economics and Sociology. Der skriver for eksempel assisterende professor Tanner Mirrlees ved University of Ontario om det som kalles militainment, altså det militære som underholdning. Der har han undersøkt det tette samarbeidet mellom Hollywood og Pentagon da det gjeldt å skape de to internasjonale blockbusterfilmene Transformers og Transformers: Revenge of the Fallen.
Dette er filmer for barn og unge og de har et heller skralt manus og fortelling. Men de går hjem hos målgruppa. De selger masse leiker, men viktigere, de gir en positiv holdning til det militære, og særlig USAs militære styrker. Ian Bryce, som var en av filmenes produsenter sa:

“Without the superb military support we’ve gotten on this film, it would be an entirely different looking film. We want to cooperate with the Pentagon to show them off in the most positive light, and the Pentagon likewise wants to give us the resources to be able to do that.”

Påvirke opinionen via film

Evnen til å bruke film til å fortelle overbevisende historier er et mektig våpen, særlig hvis den bevisst brukes til å legitimere krig, drap og illegal aktivitet, og til å undergrave demokratiets kjerneprinsipper.

Dette skriver forskeren Pearse Redmond i den vitenskapelige artikkelen The Historical Roots of CIA-Hollywood Propaganda. Artikkelen er en av flere i en serie akademiske artikler i tidsskriftet The American Journal of Economics and Sociology.

Redmonds artikkel forteller historien om CIAs intime og langvarige forhold til filmindustrien og på hvilken måte etterretningsorganisasjonens agenda for filmindustrien skiller seg fra Pentagons. Han begynner med å vise hvordan USAs forsvarsdepartement var involvert allerede i D. W. Griffiths klassiske filmepos Birth of a Nation fra 1915. Birth of a Nation

I konklusjonen skriver Redmond at CIA og det militære nå er aksepterte og tolererte deltakere i Hollywood og populærkulturen. Deres innflytelse på utforming av filmer og forming av folks verdier og ideer er dagligdags. Dette er så omfattende og utbredt at barn og unge som vokser opp i dag vil leve i en verden der statens voldsapparat og underholdningsidustrien er smeltet sammen. På bakgrunn av dette bør det ikke forbløffe noen at det CIA-infiltrerte Hollywood ga en Oscar til propagandafilmen om al-Nusrafolkene i White Helmets.

Holdninger og verdier som kommer inn gjennom populærkulturen går inn under mange folks radar og mentale forsvarsverker, og fungerer derfor så mye sterkere.

Eller som det står i manualen for United States (U.S.) Army Psychological Operations (PSYOP):

PSYOP er planlagte operasjoner som formidler utvalgt informasjon til utenlandske målgrupper (TA) for å påvirke deres følelser, motiver, og evne til objektiv vurdering, og i siste instans påvirke opptredenen til utenlandske myndigheter, organisasjoner, grupper og enkeltpersoner. Hensikten med alle PSYOP er å skape en ønsket opptreden og ønskede følelser og holdninger i nøytrale, vennlige eller fiendtlige utenlandske grupper, opptreden som er fordelaktig for å oppnå USAs nasjonale mål og militære resultater. På den måten påvirker PSYOP ikke bare politikk og beslutninger, men også evnen til å styre, evnen til å beordre, viljen til å kjempe, viljen til å adlyde og viljen til å støtte. USA-arméns manual för psyop.

Det er på tide at både folk flest og mediekritikere innser at det vi står overfor er et militær-industrielt-mediekompleks og begynner å opptre deretter. De store globale mediehusene og Hollywood opptrer som egne divisjoner i den globale krigen. Deres rolle er å forføre massene til å godta krig og lære å elske Pentagons og CIAs operasjoner.

i , , ,, , , ,, , , , , , , ,


6 svar till “Dokument visar hur Hollywood främjar krig på uppdrag av Pentagon, CIA och NSA”

  1. Under 80- och 90-talen matade Hollywood världen med filmer om domedag med asteroider som attackerar jorden och där en amerikansk hjälte (vem annars) räddar oss. Under samma period producerade Hollywood även mängder med filmer om ”terror”. Märklig nog både steroiderna och terrorister attackerar nästan alltid enbart New York, eller rättare sagd Manhattan Island. Sedan så kom nine-eleven. Call nine-one-one …

    I Hollywoods version av historia är det USA som räddade Europa under det s.k. andra världskriget (Saving Captain Ryan, Inglorious Bastards och tiotals filmer om D-Day landing). Sanningen är att det var Ryssland som krossade Tysklands armé och befriade Europa. I Hollywoods version av historia så är USA illa tvungen att sprida demokrati och frihet (Black Hawk Down, Hurt Locker) genom sin mäktiga och ack så uppoffrande armé. Att USAs krig i MÖ har varit beställningsjobb är det tabu i Hollywood kretsar. Hollywood hjälper också USA att slicka sina krigsår, som i t ex Rambo som visade Vietnameserna vad USA går för (he, he, he). I verkliga livet sprang Rambo för livet från Vietnams frihetskämpar.

    Under de närmaste åren kommer vi garanterat att sköljas med filmer om ”ryss di” och ”ryss da” – som alltid en västerlänning som räddar världen från björnen (007 har redan börjat med det som en smakprov alltså). Västerländska presstitutes kommer då att frossa i sina filmrecensioner, precis som etablissemang feminister gör det nu över den så hypade men den fullständiga banala filmen Wonder Woman. Inte ett ord om att skådespelerskan är en uttalad zionist och anhängare av rasstaten israel i de recensioner. Ne, ne, ne. Det hör liksom inte till etiketten. Det är Hollywood i tidningsformat det. Och vi vet att Hollywood och Israel är och varit stora bundisar (The Juggler (1953), Exodus (1962), Every Time We Say Goodbye (1986), och nu senast Norman med Richard Gere), är några exempel på det. Har ni funderat på varför Hollywood gör aldrig en film om Palestina, trots att Palestinas öde skulle kunna räcka till många fler stora filmer? Hollywood gör inte heller filmer om slaveriet (med en och annan undantag), trots att det är stoff för flera stor slam ( I Hollywoodiska). Dock den underliggande logiken densamma. Vissa ”historier” och liv är mer värda att avbildas och berättas även om det måste till en hel del lögner för att göra det.

  2. Jag har för mig att Sovjetunionen producerade många filmer med Andra Världskriget som tema (men även övriga). Jag vet inte hur många – men det kan kanske Anders be Stefan Lindgren ta reda på – men det många nog. Så det är konstigt att ingen av dessa kom till Sverige och sändes på Public Service. Public Service (jag tror inte det så då) har ju alltid berömt sig själva för att vara opartiska …
    Med ett undantag: Den sovjetiska deckaren ’Den svarta Katten’ med Vladimir Vysotskji i huvudrollen. Det sändes någon gång i slutet av 70-talet.
    Det är likadant med böcker – det fanns/finns inga sovjetiska böcker på biblioteken eller i bokhandeln men desto fler böcker från amerikanska och brittiska författare.

    • Det har att visats ett antal ryska filmer på SVT om bland annat andra världskriget, till exempel ”Gå och se”, men de är inte så många och kanske inte alltid lätta att upptäcka i tablån.

      Sedan har SVT visat andra filmer och serier. Till exempel ”Mästaren och Margarita”, flera filmer av Andrei Tarkovsky, ”Pansarkryssaren Potemkin”, ”Krig och fred”.

      Det visas ju inte så mycket film från Indien, Kina, Japan, Irland heller om man skall jämföra lite.

      • Det har du rätt i. Kanske har utbudet förändrats de senare åren. Men medge att 80 procent är amerikanska filmer (Hollywood) och serier i tablåerna även om det på senare år har förändrats (15 svenska och övriga 5 procenten är från andra länder, de uppskattade siffrorna är mina egna). Så undran är varför SVT och de andra inte visar fler filmer och serier från Kina, Japan och Irland.
        Jag slopade TV när den gick sönder för åtta nio år sedan. Jag var trött på det enahanda amerikanska utbudet. Inte för att jag inte gillade det amerikanska utbudet – men även att äta tårta kan bli ganska så tröttsamt i längden.

    • Israels apartheid och dödande och t.ex. Guantanamo eller Abu Ghraib, är ju verboten territorium.