Big business kontrollerar public-TV i USA – också



En person som bidragit till denna blogg genom (mycket) kritiska kommentar – vilket uppskattas – har via mail skickat följande kommentar om massmedia för några månader sedan.

Kommentaren ”Med det sagt, här kommer vad jag menar är den stora vattendelaren mellan dig och mig och det rör massmedia. Jag ser tillexempel inte att tidningar som Times, Washington Post, The Guardian, Aftonbladet och så vidare har någon världsbild de vill föra fram. Jag ser dessa som objektiva nyhetsförmedlare som för fram för allmänheten intressant information oavsett om denne är negativ eller positiv för USA. Dessa nyhetsmedier har inget primärt syfte att antingen rosa eller risa USA.”
Jag tror att de flesta i landet delar denna kommentators uppfattning. Dit hör inte jag. Jag tog detta som utgångspunkt för 3 blogginlägg om massmedia tidigare. De publicerades 6/8 (http://jinge.se/allmant/ar-massmedia-objektiva-del-1.htm), 8/8 och 9/8 2013. För två dagar sedan presenterades här en artikel (se nedan) om den erfarne journalisten Udo Ulfkottes bok”Bought Journalism. How Politicians, Intelligence and High Finance Control German’s Mass Media” i tysk version (”Gekaufte Journalisten” (”Köpta journlister”)) med egna och andras kommentarer.

Huvudavsnittet nedan kommer från Pål Steigans blogg.

”En ny studie fra FAIR – Fairness and Accuracy in Reporting” viser at de store korporasjonene og finanskapitalen er overveldende representert i styrene i de store offentlige TV-stasjonene. Public TV er de ikke-kommersielle selskapene, som altså i prinsippet ikke skulle være styrt av forretningsinteresser.

Mediekontroll USA

Studimediekontroll-usa Pål Steigan
en har sett på yrkene til styremedlemmene i WNET (New York City/Newark), WGBH (Boston), WETA (Washington, DC), WTTW (Chicago) og KCET (Los Angeles). Disse styrene har 182 medlemmer og av dem var 152, eller 84%, folk fra big business. Av dem har 138 sjefsjobber i næringslivet.

Mange av styremedlemmene er knyttet til korporasjoner som Boeing (militærindustri), Wells Farg (finans) og Citigroup (finans). 75 styremedlemmer, eller omtrent halvparten av dem fra big business kommer fra de stor finansselskapene. 24 er finansadvokater. WTTW og WNET har begget 92 prosent businessfolk i styret. KCET har 80 prosent og WETA 73 prosent.

FAIR skriver at spørsmålet om kontroll over publicTV ble aktualisert av filmen ”em>Park Avenue: Money, Power and the American Dream år 2013. Den satte søkelyset på hvordan de superrike som bor i Park Avenue kontrollerer mediene, og blant dem styremedlem og sponsor David Koch i WNET. Han er en av to brødre som eier Koch Industries, det nest største privateide selskapet i USA. De er kjent for sine sterkt høyrorienterte standpunkter og er de største sponsorene av høyreorienterte tenketanker, spesielt dem som går imot offentlig helseforsikring og tiltak mot global oppvarming.

I følge ”em>New Yorker tapte WNET et stort tilskudd fra Koch på grunn av den filmen. Så droppet PBS støtten til filmen ”em>Citizen Koch (med åpenbar henvisning til klassikeren Citizen Kane) fordi den nettopp undersøkte Koch-familiens politiske makt.

Denne kontrollen over publicTV kommer i tillegg til at finanskapitalen og de store korporasjonene over de private TV-selskapene.

Ekstrem maktkonsentrasjon

I følge amerikanske undersøkelser var det i 1983 50 selskaper som eide 90% av mediene i landet. Allerede det var en veldig sterk maktkonsentrasjon. Men hvordan ser det ut i dag? I 2011 var det seks selskaper som kontrollerte 90% av mediene.
De seks selskapene var General Electric, som blant annet eier NBC og Universal Pictures, Newscorp, som blant annet eier Fox og Wall Street Journal, Disney, som blant annet eier ABC og Pixar, Viacom, som blant annet eier MTV og Paramount Pictures, Time Warner, som blant annet eier Tima, Warner Bros og CNN og CBS, som blant annet eier 60 Minutes. Disse mediegigantene består av tilsammen 232 selskaper.

* De seks medegganene USA. Kilde: http://corporatemediaexposed.com/who-owns-the-media/

* De seks mediegigantene i USA. Kilde: http://www.businessinsider.com/these-6-corporations-control-90-of-the-media-in-america-2012-6

Det er altså 232 toppsjefer som kontrollerer mediehverdagen til 277 millioner amerikanere. Disse selskapene hadde i 2010 ei samlet omsetning på 275,9 milliarder dollar. Det er mer enn Norges bruttonasjonalprodukt. Disse selskapene eier mediebedrifter av en eneste grunn, og det er å akkumulere profitt for sine eiere. De har ingen grunn til å drive gravende eller kritisk journalistikk for avsløre maktmisbruk eller undertrykking. Deres eiere og annonsører har heller ingen interesser av at deres lesere og seere reagerer på den økonomiske krisa eller de voldsomt økende klasseskillene ved å gjøre opprør på noen som helst måte. Her trengs ingen konspirasjonsteorier. Dette er de 0,01% som tjener grovt på den politikken som føres.

Men makta er mer konsentrert enn som så.

Den virkelige kjernen i dette systemet er mye mindre enn de 232 selskapene. Jeg har sett på de ti største eierne i disse seks mediemonopolene. Og bildet er ikke til å ta feil av. Jeg har lagd en oppstilling over samtlige av disse eierne og sortert dem etter hvem som er eiere i flest av disse mediegigantene. Og her der lista:

Selskap Antall
BlackRock Fund Advisors 6
State Street Corp 6
Vanguard Group, Inc. 6
Fidelity Management and Research Company 5

Og hvilke selskaper er blant de største eierne i samtlige av de sju største bankene og finansinstitusjonene i USA (og verden)? Hvem er største eiere i JP Morgan, Bank of NY Mellon, Bank of America, Citigroup, Wells Fargo, Goldman Sachs og Morgan Stanley? Jo, nemlig:

BlackRock Fund Advisors
State Street Corp
Vanguard Group, Inc.
Fidelity Management and Research Company”

Propagana 1 untitled

Om Udo Ulfkottes bok.
Boken bekräftar bilden av en korrumperad massmedia, styrd av stora kapitalintressen.
Udo Ulfkotte är att beteckna som medievärldens Snowden. Han är en prisad journalist och var under 17 år tidigare redaktör på en av Tysklands största dagstidningar ”Frankfurter Allgemeine Zeitung” och har även varit rådgivare till den tidigare förbundskanslern Helmut Kohl. I boken avslöjas att alla större mainstream-medier i väst är köpta och kontrollerade av industriella finansintressen, politik och underrättelsetjänster som tex CIA.
Ulfkottes berättelse och avslöjande är sensationellt och av enormt allmänt intresse, men enbart RT.com och några få småmedier i bla Tyskland har tagit upp denna glödheta potatis.

Han befarar att starka amerikanska intressen försöker dra in Mellanöstern, Europa och Ryssland i ett nytt mycket stort krig..

Boken ”Bought Journalism. How Politicians, Intelligence and High Finance Control German’s Mass Media” i tysk version (”Gekaufte Journalisten” (”Köpta journlister”)) kom ut 11/9 2014. Sedan har detta avslöjande av Snowden-kaliber bara sipprat ut via diverse småtidningar och sociala medier och via en intervju av RT.com, som la ut videon på YouTube (län nedan). Idag ytterligare en vecka senare är västmedia fortfarande helt tyst, en nollreaktion som understryker Udo Ulfkottes budskap: västmedia är styrt, köpt och kontrollerat.Ulfkotte beskriver hur journalisterna dras in i små steg av diverse intresseorganisationer. Dessa bjuds tex över till USA med resa och uppehälle betalt. De får insider-information från ”agenter” med uppmaningen att skriva initierade artiklar. Om de inte skriver riskerar de sparken av sina redaktörer.

* Massmedia och ideologiproduktion behandlas i kapitel 9 i boken ”USA som världspolis”.
Kapitel 9 • Konsten att legitimera krig
9.1 Inledning
9.2 En modell för ideologispridning
9.3 »Inbäddade journalister«
9.4 Kalla kriget och rättfärdigandet av en världsbild
9.5 Den öppna dörrens politik – frihet för ekonomisk intervention
9.6 Det nationella intresset – en blandning av handel och nationalism
9.7 En överideologi som rättfärdigar krig
9.8 Intervju med journalisten Lizzie Phelan
9.9 Sammanfattning
9.10 Litteratur
Bilaga: Exempel på ideologiproduktion

Ett utdrag ur kaåpitel 9 Herman & Chomsky (1988) skriver i sin bok om den propagandamodell som massmedia i USA huvudsakligen använder, och som fortfarande är aktuell ännu efter ett kvartssekel:

Sammanfattningsvis bygger Herman & Chomskys (ibid.) modell huvudsakligen på förekomsten av ett antal ”filter”. Dessa är:
Chomsky 230px-Chomsky

(1) De dominerande massmediabolagens storlek, det koncentrerade ägandet, ägarnas rikedom, och inriktningen på att skapa vinster.
(2) Massmedias primära inkomstkälla är annonser, med allt vad det innebär av påverkan.
(3) Media förlitar sig på den information som tillhandahålls av regering och affärsliv samt deras experter och andra maktorgan.
(4) Negativ återkoppling; moteld, ”dementimaskiner”, påtryckningar från organisationer, företag, för att disciplinera media
(5) Propaganda i form av antikommunism/antivänster (och idag antiterrorism) som en nationell religion och kontroll mekanism

”Dessa element interagerar och förstärker varandra. Råmaterialet till nyheter måste successivt passera filter, vilka endast lämnar en tvättad återstod som duger att trycka. De lägger fast förutsättningarna för diskussioner och tolkningar, och definierar i första hand vad som är värt att trycka som nyheter. De förklarar basnivån och vilka operationer som propagandamaskinen måste svara upp mot.”
Genom de mekanismer som Herman & Chomsky (ibid) beskriver etableras en medial hegemoni, en förhärskande syn. Denna världsbild hamras in med sådan kraft i huvudena på USA:s medborgare att många tar den för given. ”Så är ju situationen, det vet ju alla. Det är bara avvikare och extremister som hävdar något annat”. Dessutom är information från regeringsorgan den dominerande källan. Därmed har USA:s regering och närstående kretsar lyckats etablera en härskande ideologi, en hegemoni. ”Det finns i stort sett bara en världsbild, och det är den ”vi” beskriver för er.”

I en senare, omfattande analys av mediasituationen i USA framkommer att ingen väsentligt ändring skett (DiMaggio, 2008).

Som sagt – har någon ändring skett? Till det bättre? Till det sämre?


intressant.se , ,,, , , ,

Pål Steigans bloggNewsvoice om Ulfkotte Intervju med U Ulfkotte Massmedia, blogginlägg 6/8 2013
Kapitalintressen i offentliga massmedia
DN 22/5 Pierre Gilly 6/4 DN 10/2 Dagens Arena 16/2 SvD 27/5 Aftonbladet 24/5Expressen 27/5
SvD 6/4 The Golani spy DN 6/4 SvD 6/4 Aftonbladet 2/10Svenska Dagbladet 20/9 DN Debatt 2/10 2012, DN Debatt 3/10 2012, DN Debatt 2/10 2012,