Hva nå Syriza?


Detta viktiga blogginlägg har nyligen publicerats av Pål Steigan.

Det greske folket har svart et rungende nei til kreditorenes krav. 61,3% av grekerne stemte nei og 38,7% stemte ja. Det var nei-flertall i alle valgdistrikter. I følge en meningsmåling fra Antenna News var det 67% nei-flertall blant grekere under 35 år. Grekernes OXI, nei, var en kraftfull og modig protest mot nedskjæringspolitikken og den økonomiske katastrofen som den europeiske eliten har styrt landet inn i. Men hva skjer nå?

hellas-lenker

En katastrofal politikk

Mer enn seks år etter finanskrisa er situasjonen i Hellas verre enn noen gang. Bruttonasjonalproduktet har falt med 25%, arbeidsløsheten ligger på ca. 25% og seks av ti ungdommer er uten jobb. En generasjon står uten framtid. I folkeavstemninga har denne generasjonen sagt hva den mener om dette. Dette til tross for at den ikke-valgte eliten i EU gjorde sitt ytterste for å true grekerne med konsekvensene av et nei..

Presidenten i EU-parlamentet, Martin Schulz, truet grekerne med økonomisk Armageddon hvis de stemte nei.
Uten nye penger vil ikke lønninger bli betalt, helsesystemet vil slutte å fungere, kraftforsyning og offentlig transport vil bryte sammen og de vil ikke bli i stand til å importere livsviktige varer fordi ingen vil være i stand til å betale.

Yanis Varoufakis, som nå har gått av som finansminister svarte Schulz i et intervju med den spanske avisa El Mundo:

Det de gjør mot Hellas har et navn: terrorisme. Hvorfor har de tvunget oss til å stenge bankene? For å skremme folk. Det handler om å spre frykt.

Tysklands visekansler, sosialdemokraten Sigmar Gabriel, reagerte rasende på grekernes nei: «Tsipras har revet ned de siste broene.» Den forbrytelsen Tsipras har gjort seg skyld i er å la det greske folket avgjøre hvordan landet skal forholde seg til kreditorenes krav overfor Hellas. At EU-toppene reagerer med raseri og forferdelse over at et folk skal bestemme over sin egen framtid er svært avslørende for denne elitens holdninger. De frykter og forakter folket og foretrekker å herske over dem gjennom direktiver.

Den tidligere presidenten i EU-kommisjonen, italieneren Romano Prodi, sa at «hvis ikke EU kan løse et lite problem på størrelse med Hellas, hva er da vitsen med Europa?

Dette er til en viss grad å snu tingene på hodet. Krisa i Hellas er et produkt av EU. Innføringa av euroen skulle liksom forene Europa, men den har forsterket krisa i de fattigere medlemslanda og vært fordelaktig først og fremst for EUs største industri- og handelsmakt, Tyskland.
Vanlig vulgærpropaganda omtaler krisa i Hellas som om landet har fått gaver fra det rike nord.. Forholdet er omvendt. Det internasjonale pengefondet har tjent 2,5 milliarder euro på de lånene fondet ga Hellas i 2010. Hvis Hellas blir tvunget til å betale tilbake hele lånet, vil IMFs profitt være 4,3 milliarder euro i 2014.

Euroen er feilkonstruert med vilje
Euroen har vært en feilkonstruksjon fra starten av. Arkitektene bak den visste at den bygde på juks og bedrag, men de gjorde det for å tvinge fram en nyliberal økonomi i hele EU. Den kanadiske økonomen Robert Mundell er kalt euroens far. Han tilhører den samme nyliberale skolen som Milton Friedman og fikk Nobels minnepris i økonomi for sitt arbeid med optimale valutaområder. Etter hans analyse var ikke EU noe optimalt valutaområde, fordi det som Milton Friedman skrev i 1997:
Europe exemplifies a situation unfavourable to a common currency. It is composed of separate nations, speaking different languages, with different customs, and having citizens feeling far greater loyalty and attachment to their own country than to a common market or to the idea of Europe.”

Men nettopp derfor gikk Mundell hardt inn for euroen, for som han sa:
It puts monetary policy out of the reach of politicians, .. [And] without fiscal policy, the only way nations can keep jobs is by the competitive reduction of rules on business.”

Og det er nettopp dette Hellas er det fremste eksemplet på. Hadde landet hatt sin egen valuta og kontroll over sin egen økonomi, kunne grekerne for eksempel ha devaluert eller innført kapitalkontroll for å holde økonomien i gang. Men med euroen er det bare nedskjæring og liberalisering av regelverket i arbeidslivet som står igjen som virkemidler.

De fem EU-presidentene kom nylig med en masterplan i form av et 24-siders dokument som har tittelen: Completing Europe’s Economic and Monetary Union./em> (Kan lastes ned her i pdf.) ABC-Nyheter oppsummerer konklusjonen i rapporten slik:
I dag er det EU-landenes parlamenter som vedtar sine statsbudsjetter. Innen 2025 skal overnasjonale EU-organer gjøre det. De nasjonale parlamentene skal få lov å bli «involvert» i prosessen.

Planen går ut på at det innen 2025 opprettes en fiskalunion i EU der det er EUs organer som skal vedta de enkelte landas budsjetter. Parlamentene vil bli redusert til marionettorganer som bare får være med som rådgivere for hvordan EUs vilje skal gjennomføres. Det vil innebære avskaffelsen av det nasjonale demokratiet i Europa. Dette er den logiske konsekvensen av europrosjektet, og det skjønte Mundell & co da de gikk inn for det.

Ingen løsning for Hellas i euroen

Alexis Tsipras sier at han ønsker å beholde Hellas i euroen, og det store flertallet av hans landsmenn er av samme oppfatning. Men så lenge Hellas er i euroen, vil elendigheten fortsette. Hellas vil ikke få kontroll over egen økonomi, vil ikke kunne skjerme landet mot en konkurranse som utraderer jobber og tapper budsjettene.

Det er sjelden man får så tydelig demonstrert at det er bare en sosialistisk politikk som representerer en utve. De siste ukene har demonstrert at Hellas har behov for at staten tar kontroll over, sosialiserer, bank- og finansvesenet, at det innføres kapitalkontroll for å hindre kapitalflukt og at staten driver inn skatter som gjør det mulig å sette i gang offentlige arbeider for å få landet på fote.

Disse helt nødvendige tiltakene ville være de første skrittene på veien til en sosialistisk økonomi. Men dette er neppe Syriza modent for. Partiet later til fortsatt å ha illusjoner om at det på en eller annen måte skal ordne seg i EU.

Men det er det ingen grunn til å tro på. Hellas utgjør bare 2% av EUs økonomi, men likevel er krisa i Hellas en trusel mot hele europrosjektet, og dermed mot hele EU. Den europeiske eliten har knyttet hele sin framtid til dette prosjektet, og det er ingen grunn til å tro at de vil vise barmhjertighet mot dem som truer dette prosjektet.

Det europeiske korthuset vakler og det kan komme til å rase. Thomas Piketty ble spurt av Die Zeit om hva han trodde om at Hellas kunne bli kastet ut av eurosonen. Han svarte:

If we start kicking states out, then the crisis of confidence in which the Eurozone finds itself today will only worsen. Financial markets will immediately turn on the next country. This would be the beginning of a long, drawn-out period of agony, in whose grasp we risk sacrificing Europe’s social model, its democracy, indeed its civilization on the altar of a conservative, irrational austerity policy.

Beppe Grillo fra den italienske Femstjernersbevegelsen var på Syntagmaplassen og feiret grekernes nei. Hans parti driver en kampanje for en folkeavstemning om euroen i Italia. I Frankrike ligger Marine Le Pen godt an til å kunne bli landets neste president. Hun vil ha Frankrike ut av euroen.

Folkeavstemninga i Hellas var en viktig politisk seier i øyeblikket. Men fienden sitter med de fleste og sterkeste kortene, og det er ingen grunn til å tro at de vil gi seg med dette. Dette er folk som ikke går av veien for statskupp eller borgerkriger hvis de mener det tjener deres interesser


3 svar till “Hva nå Syriza?”

  1. Att störta bankirensvälde som är osmaken till alla detta elände borde vara det enda stridsropet för hela världen!

    IMF har tjänat 2.5 miljarder Euro sedan 2010 på Grekland

    Om Grekland, IMF och Goldman Sachs kan man läsa här

    http://www.globalresearch.ca/greece-the-imf-and-goldman-sachs/5460757

    Om vampyrbanken Goldman Sachs roll i det hela kan man läsa här
    http://www.globalresearch.ca/goldman-sachs-doesnt-have-clean-hands-in-greece-crisis/5459498

  2. J Kenneth Galbraith – en kunnig nationalekonom med integritet (det finns inte så många av den arten som alla vet) avslöjar nio myter om ”den grekiska krisen” här

    http://www.politico.com/agenda/story/2015/07/9-myths-about-the-greek-crisis-000131

    Det Grekiska folket sade Oxi (nej) till vampyrtroikans krav. Om de oresonliga kraven kan man läsa här

    http://www.counterpunch.org/2015/07/06/greece-rejects-the-troika/

    och här

    http://www.counterpunch.org/2015/07/06/oxi-in-greece/